LHBT+-høydepunkter på teaterscenen i 2019

Paul T Davies tar et dypdykk i skeivt teater i Storbritannia og velger ut sine høydepunkter fra 2019.

Ensemblet i The View Upstairs. Foto: Darren Bell

Når jeg ser tilbake på mine anmeldelser av skeiv scenekunst fra året som har gått, er det tydelig at selv om stykker som Angels in America og The Inheritance har gjort stor suksess i West End og på Broadway, foregår det meste av LGBTQ+-teater fremdeles på Fringe-scenene. Det er alltid spennende å oppdage en perle i et mindre lokale, og jeg er klar over at utvalget mitt er preget av politisk brodd på ulike måter – men dette reflekterer bare tiden vi lever i, og scenekunstens evne til å utfordre, stille spørsmål og underholde. Som homofil mann gjenspeiler valgene uunngåelig min egen seksualitet, og jeg fikk dessverre ikke med meg nok av det lesbiske, bifile og trans-fokuserte innholdet i Edinburgh grunnet tidsklemma. Her er mine toppvalg for 2019.

1. The View Upstairs – Soho Theatre

Det var ingen tvil om at denne skulle trone øverst på listen, og den havnet også lett på min generelle topp ti-liste for året. Hvis jeg hadde vært en ung mann som kjempet med min egen seksualitet, ville denne høylytte, stolte og politisk ladede musikalen ha hjulpet meg rett ut av skapet. Jeg sier det igjen: Dette er ikke bare teater, det er aktivisme!

Travis Alabanza i Burgerz. Foto: Lara Cappelli. 2. Burgerz – Edinburgh Festival Fringe

Da noen kastet en burger på Travis Alabanza og ropte skjellsord, startet det en tankeprosess om hvordan burgere er laget – deres oppbygging og komponenter. Resultatet ble Travis’ fremragende forestilling, der hen skaper en duett med en cis-mann fra publikum. Tankevekkende, morsomt og, etter at burgeren var ferdigstilt, en avslutning med en dypt rørende interaksjon med salen.

Scottee og ensemblet i Fat Blokes. 3. Fat Blokes – Edinburgh Festival Fringe Selv om jeg så forestillingen først ved utgangen av 2018, satte Scottee opp sitt fabelaktige danseteater på nytt i Edinburgh i år. Det bekreftet forestillingens viktighet som et verk om kroppsbilde, identitet, klasse og tiltrekningskraft. Det er et essensielt stykke, og sammen med 2019-forestillingen Class, utfordret han oss til å konfrontere våre egne inngrodde fordommer.

Land Of My Fathers, Mothers and Other People. 4. Land Of My Fathers, Mothers and Other People – Edinburgh Festival Fringe

Dette er selvsagt et personlig valg, og ingenting føles mer personlig enn Rhys Slade-Jones’ selvbiografiske perle om slektshistorie, det å vokse opp som skeiv i de walisiske dalene, og hvordan lokalsamfunnet hans har blitt herjet av økonomiske kutt. Ved å transportere publikum til Treherbert Rugby Club, bød denne mesterlige historiefortelleren på en time fylt med både tårer, latter og vemod.

Ben Allen og Jonathan Hyde i Gently Down The Stream. Foto: Marc Brenner 5. Gently Down The Stream – Park Theatre Martin Shermans vakre generasjonsoverskridende stykke runder av min topp fem-liste på perfekt vis. Gjennom et forhold mellom to menn utforskes flere tiår med skeiv historie, båret frem av en gnistrende sentral prestasjon av Jonathan Hyde. Det var her jeg først hørte om brannstiftelsen mot Upstairs Bar, som gjorde meg fast bestemt på å se The View Upstairs. Meld deg på vårt nyhetsbrev