Mine teaterhøydepunkter fra 2017 – Paul T Davies

Vi ba anmelderne våre om å nominere sine høydepunkter fra teateråret 2017. Paul T Davies har valgt ut sine favoritter og noen utvalgte produksjoner som fortjener en ekstra stående applaus ved årsslutt.

Andrew Garfield (Prior) i Angels In America Angels In America (National Theatre) For omtrent tjuefem år siden kjøpte jeg en ståplassbillett til National Theatres originaloppsetning av Tony Kushners epos. Jeg sto gjennom hele den sju og en halv time lange syklusen, og selv om jeg var adskillig yngre den gangen, måtte jeg sette meg ned etterpå – ikke bare på grunn av den fysiske påkjenningen, men på grunn av den emosjonelle intensiteten. Jeg hadde aldri sett et stykke lignende, og det fikk en dyp innvirkning på meg; det ble til og med en bærebjelke i doktorgraden min. Marianne Elliots majestetiske produksjon gjorde nøyaktig det man håper hver nypremiere skal gjøre: den pustet nytt liv i hver replikk, hver scene, hver akt og hver karakter, og befestet stykket som en klassiker. Den bød også på årets beste ensemble. Stykket er like tankevekkende, dagsaktuelt og underholdende som det alltid har vært, og det kommer til å ta Broadway med storm i 2018. Les anmeldelsen av Del 1 og Del 2

The Ferryman (Royal Court) Dette var året for de store stykkene, de store temaene og fantastiske ensembler. Jez Butterworth ga oss et tre og en halv times epos, og Sam Mendes’ superlative regi satte naturalismen i sentrum – med en ekte baby og levende dyr på scenen! Til tider lunefullt, til tider fantastisk i sin utforskning av fortiden, mens voldens skygge vokste seg stadig sterkere frem mot den rystende slutten. Jeg og en dramatikerkollega måtte støtte hverandre ut av Royal Court, vi var så overveldet. Årets beste nye stykke i et år fylt med fremragende ny dramatikk. Spilles nå på Gielgud Theatre.

Ensemblet i Everybody's Talking About Jamie. Foto: Alastair Muir Everybody's Talking About Jamie (Apollo Theatre) Alt du har hørt om dette stykket er sant. Den beste britiske musikalen siden Billy Elliot, basert på BBC3-dokumentaren «Jamie: Drag Queen at 16», er en gledesspredende og takløftende feiring av stolthet. Ensemblet er i særklasse, og musikken til Dan Gillespie Sells er fengende og oppløftende. Budskapet er livsviktig, og publikumsreaksjonen vil gi deg troen på menneskeheten tilbake. Spilles nå på Apollo Theatre, og bør ikke gås glipp av!

Martin Freeman (David Lyons) og Tamsin Greig (Jean Whittaker) i Labour Of Love. Foto: Johan Persson Labour Of Love (Noel Coward Theatre) Årets dramatiker, James Graham, hadde stykket «Ink» gående i West End bare noen dører unna dette, og neste år kommer Quiz – hans stykke om skandalen rundt den «hostende majoren» i «Who Wants To Be A Millionaire» – til Noel Coward Theatre. Men Labour of Love var den som stjal hjertet mitt, til tross for min opprinnelige skuffelse da Sarah Lancashire måtte trekke seg. Tamsin Greig og Martin Freeman var imidlertid briljante som motpoler i Grahams dypdykk i Labour-partiets siste tjuefem år. Den geniale strukturen gikk bakover i tid i første del, og deretter fremover i andre del, hvor vi fikk se neste scene etter den vi var vitne til i første omgang. Det knuste mitt sosialistiske hjerte, men reparerte det også med sitt budskap om håp, og var utrolig morsomt hele veien. Les anmeldelsen min.

Imelda Staunton i Who's Afraid Of Virginia Woolf. Who's Afraid Of Virginia Woolf (Harold Pinter Theatre)

Selv om Imelda Staunton var fantastisk i Follies, var hennes virkelige prestasjon i år rollen som Martha i Albees klassiker – en rystende skildring av et ekteskap. Conleth Hill, Luke Treadaway og Imogen Poots fullførte nok et fantastisk ensemble, og leverte en gripende kveld med denne amerikanske klassikeren. Ganske enkelt skuespill i verdensklasse.

Spesielle utmerkelser går også til: ÅRETS TURNÉPRODUKSJON:  Things I Know to Be True, Frantic Assembly.

Things I Know To Be True ÅRETS REGIONALE PRODUKSJON: Tommy, The Musical, New Wolsey Theatre/Ramps on the Moon.

Max Runham som Captain Walker og ensemblet i Tommy. ÅRETS REGIONALE PARTNERSKAP: Cardiffs Sherman Theatres Rachel O’Riordan (regissør) og Gary Owen (forfatter), som fulgte opp Iphigenia in Splott med Killology og The Cherry Orchard. ÅRETS REGIONALE TEATER: The Mercury Theatre Colchester, som nettopp har fått grønt lys for en storstilt utbygging til flere millioner pund. Kjernen i deres arbeid er lokalsamfunnet og utvikling av lokale talenter.

Jeg ser allerede frem til 2018, og vil få ønske alle – både teaterskapere og publikum – fred og glede i høytiden og i det nye året!

LES PAULS ANDRE ANMELDELSER FRA 2017