ANMELDELSE: Absent, Shoreditch Town Hall ✭✭✭

Absent

Shoreditch Town Hall

1. september 2015

3 stjerner

Hvis du synes det er nervepirrende å bo på hotell i utgangspunktet, er dreamthinkspeaks surreale og nifse Absent kanskje ikke noe for deg.

Absent er en «vandre-installasjon», en form for performancekunst inspirert av den sanne historien om hertuginnen av Argyll. Hertuginnen sjekket inn på et hotell i 1978 og ble kastet ut noen år senere da regningene tårnet seg opp. I denne drømmeverdenen har hun nettopp blitt kastet ut i dagens London. Shoreditch Town Hall Hotel hjemsøkes fremdeles av hennes nærvær og ettermæle; besøkende står fritt til å streife omkring i de surreale og skremmende restene.

Førsteinntrykket av hotellet er ekstremt polert – så mye at jeg til min store flauhet glemte at jeg var på en forestilling, etter at hjernen ble helt tåkete av å løpe fra historiens kraftigste regnskyll. Jeg trodde jeg hadde forvillet meg inn på et ekte hotell og spurte om veien til selve Shoreditch Town Hall, noe som førte til en svært sirkulær samtale med det lett forvirrede «personalet». Det tok meg gode ti minutter i «hotellbaren» før jeg skjønte at jeg faktisk var fremme og at jeg hadde vært totalt treg i oppfattelsen. Til mitt forsvar er hotellet svært godt gjennomført, med egen nettside, resepsjonsområde og uniformert personale – det er tydelig at det ligger mye arbeid bak.

Etter denne selvfølelses-knusende starten ble jeg overlatt til å utforske resten av hotellet. Opplevelsen begynner i lobbyen, hvor gjestene får utdelt informasjonsmateriell om historien. Besøkende blir eskortert til et tomt soverom med forklarende videoklipp på veggen. Deretter står man fritt til å vandre rundt i de enorme og spøkelsesaktige lokalene. Interiøret er falmet og har en labyrintaktig kvalitet; du aner virkelig ikke hva som venter rundt neste hjørne.

Her er det noen smarte og surreale detaljer; tilsynelatende ufarlige garderobeskap blir ofte dører inn til fremmede verdener, og speil brukes til å skape merkelige og vidunderlige effekter. Et rom har et oppfinnsomt glassgulv, og det er en spennende avsløring i de siste rommene. Lyssettingen og lyden er hjemsøkende og nifs hele veien, og lydbildene gjør hver korridor til en smule nervepirrende opplevelse. Videoskjermer er også godt utnyttet, der mange av hovedkarakterene dukker opp mens du beveger deg gjennom bygningen.

Hovedproblemet mitt med forestillingen var at den virket å gå glipp av mye scenisk potensial. Det var mye «personale» spredt rundt i bygget, men de fikk ikke annet å gjøre enn å se følelsesløse og lettere traumatiserte ut. Dreamthinkspeak hater sikkert å bli sammenlignet med Secret Cinema, men noe av grunnen til at det konseptet fungerer så bra, er at skuespillerne jobber hardt for å skape den nødvendige atmosfæren og hjelpe publikum med å leve seg inn i illusjonen.

Litt mer levende drama ville gitt dybde og klarhet til en historie som til tider var litt forvirrende. Absent skal forestille å foregå i samtiden, men likevel virket noe av innredningen og serviset utpreget datert. Publikum virket som om de lengtet etter et lag til med interaksjon, i hvert fall å dømme etter antallet grupper som sto og stirret på meg i den tro at jeg var en av skuespillerne (farene ved å bære på en notatblokk!).

Absent er litt som en natt på et billighotell – det gjør jobben og gir deg en interessant kveld, men du drar derfra med en følelse av at du kunne fått noe litt… mer.

Absent spilles på Shoreditch Town Hall frem til 25. oktober 2015.