ANMELDELSE: Alice i Eventyrland, Mercury Theatre Colchester ✭✭✭

Paul T Davies anmelder Mike Kennys bearbeidelse av Alice i Eventyrland ved Mercury Theatre Colchester.

Alice i Eventyrland Mercury Theatre, Colchester.

3. august 2022

3 stjerner

Lewis Carrolls klassiske, opium-drevne fortelling har overlevd inn i det tjueførste århundret i mange former og omarbeidelser. Mike Kennys versjon utspiller seg morgenen Alice skal opp til en svært viktig eksamen. Det er en feberdrøm trigget av eksamensangst, og forestillingen kan skilte med et utmerket ensemble og et kreativt team som tar oss med på reisen. De har selv hatt sin tur ned i kaninhullet, da Beth Mabin steppet inn med kun noen dagers varsel for å erstatte en syk skuespiller.

Det var ingen grunn til bekymring på premieredagen; hun er en perfekt Alice – spørrende og nysgjerrig. De spillende musikerne i truppen er strålende, deriblant Tom Moores som en herlig Hvit Kanin med glimrende komisk timing og publikumskontakt. Jeg elsket også Rosalind Fords hertuginne, spesielt sangen om babyer som avslutter første akt – den gir deg garantert en ørepropp gjennom pausen! Natasha Karp er en fryktinngytende Hjerterdame, og Jamie Noar og Loris Scarpa leverer en flott innsats som Tweedledee og Tweedledum. Forestillingens virkelige stjerne er den oppfinnsomme scenografien, inkludert en fantastisk kålorm-sekvens og sjarmerende flamingoer og pinnsvin til croquet-spillet – en stor honnør til scenograf Anisha Fields og hennes team. Til tider ser det ut som et dataspill, andre ganger som et barne-TV-program fra 1980-tallet. Jeg satte også stor pris på øyeblikket der hele ensemblet blir til Alice; det er som om Jane Horrocks har blitt klonet og begynt å sverme!

Det svakeste leddet, etter min mening, er selve materialet. Første del er lystig og kjapp, men dette er en historie uten et egentlig plott, og energien daler i andre akt. Dette er ikke ensemblets feil, det er bare uklart hvem Kennys bearbeidelse er rettet mot. Hvis det er ungdommer som leser til eksamen, er de kanskje for kule for dette, mens for de minste barna er det kanskje ikke magisk nok. Alices søken etter sin egen identitet føles heller ikke helt troverdig; det virker som noe som er lagt til for å skape moderne relevans. Vi vet selvsagt ikke hvordan produksjonen lå an før Covid traff, og forestillingen trenger nok litt tid på å sette seg for å finne det rette tempoet.

Meld deg på vårt nyhetsbrev Mercury Theatre Colchesters nettside