ANMELDELSE: Beautiful Thing, Above The Stag ✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder Jonathan Harveys Beautiful Thing på Above The Stags nyåpnede spillested i Vauxhall.

Beautiful Thing - Above The Stag. Foto: PBG Studios Beautiful Thing

Above The Stag,

8. juni 2018

4 stjerner

Bestill billetter nå

Dette er et glimrende valg av stykke for å markere at dette fantastiske teatret har flyttet inn i sitt nye hjem.  Etter å ha startet i et lokale over en pub i Victoria, og deretter holdt til under en bortgjemt jernbanebue i Vauxhall, har navnet nå flyttet til sin tredje adresse: to langt flottere, dypere og fullstendig nyrenoverte jernbanebuer rett ved Albert Embankment.  Her ligger det rett over veien for MI6, med trær og plen rett utenfor døren – og med Spring Gardens' grønne lunger, komplett med bygård, gastro-pub og et luksuriøst tehus rett på baksiden av lokalet.  En vakker ting, i sannhet.

Det nye lokalet kan skilte med en større sal med faste seter (hvor åpningsforestillingen nå spilles), samt et mindre, fleksibelt studiostudio (som snart står ferdig). Her finnes også en romslig bar (som snart vil ønske besøkende velkommen også på dagtid), samt prøvesaler og kontorer.  Det er et strålende tilskudd til Londons teaterscene, og – teknisk sett – den nyeste ankomsten i hovedstadens utvalg av faste scener.  Det er også enda en fjær i hatten for den pågående transformasjonen av Vauxhall.

Beautiful Thing. Above The Stag. Foto: PBG Studios

Jonathan Harveys eviggrønne komedie fra 80-tallet om ung kjærlighet som blomstrer i en kommunal boligblokk i Thamesmead, er en sjarmerende måte å innvie huset på.  Den gir scenograf David Shields en gyllen mulighet til å vise hva lokalet er godt for med en omfattende boks-scenografi i sin gjenskaping av 1960-tallets brutalisme.  Scenografien svarer godt til Steven Dexters disiplinerte og stramme regi: det er ikke mye plass til overs for beboerne, ser det ut til at estetikken forteller oss, og hver tilgjengelig tomme utnyttes til fulle, fra ballsparking til et dyktig utført slagsmål.  Her tvinges folk til å gni seg mot hverandre i en form for sosial «frottage» (som Jamie forklarer, det franske ordet for ost).

Fremst blant disse beboerne er den glimrende castede Kyla Frye som den rastløse alenemoren og matriarken Sandra.  Hennes prestasjon vil sannsynligvis bli stående som et av høydepunktene på Fringe/Off West End-scenen i år – så fullstendig får hun hvert ord og hver takt i rollen til å leve og ånde med den målbevisste energien til en karakter som alltid har måttet kjempe, men som aldri har gitt etter for presset, og som ikke tolererer at noen andre prøver seg på noe slikt heller.

Beautiful Thing. Foto: PBG Studios

Joshua Asare spiller hennes forholdsvis bortskjemte og litt misfornøyde musikal-elskende sønn, Jamie. Han beskriver en reise fra kjølig distanse og sur tenårings-ambivalens til et varmt forhold til nabogutten Ste, som spiller fotball og fremstilles med solid sårbarhet av Ryan Anderson.  Men den fremste observatøren av det hele er ikke moren, men Mamas-and-the-Papas-entusiasten Leah, som også bor ved siden av. Hun spilles med skarp og alveaktig ynde av den rappkjeftede Phoebe Vigor.

Vel, jeg sier hun er rappkjeftet, men du skulle hørt hvordan Sandra gir henne svar på tiltale i scene etter scene med verbale drakamper, der Harveys språklige gymnastikk virkelig når olympisk nivå.  Vitsene hans går – nesten – aldri ut på dato.  Det er en gnistrende friskhet over manuset som selv i dag får oss til å smile, både av den rå billigheten i mange av følelsene (særlig i første akt), og av den raffinerte nøyaktigheten i dialogen.  Humoren er også mesterlig plassert og brukt med 'sjenerøs økonomi', slik at vi beundrer overfloden samtidig som vi får tid og rom til å ta inn de kunstneriske vendingene med den roen som trengs for å verdsette håndverket.  Sandra har også en kar hun forsørger – på alle måter – en veik «myk mann» ved navn Tony (Kieran Mortell), som er til omtrent like mye nytte som Stes usette, men kort hørte, dritings og aggressive far.

Jack Weir lyssetter det hele med et godt øye for lokalets dybde og skala, samt behovet for å uttrykke den poetiske 'transformasjonen' av denne verdenen gjennom kjærlighetens kraft.  Og Andy Hill mestrer de nødvendige innslagene av sekstitallets West Coast-ballader og andre lyder som bidrar til å løfte denne grå hverdagen inn i det ekstraordinære med stor dyktighet.

Peter Bull, teatrets egen produsent, har satt det hele sammen og tatt med seg sitt trofaste publikum inn i dette nye riket. Deres vedvarende støtte og oppmuntring har gjort det mulig for dette teatret å bli det det er i dag: landets eneste spesialbygde LHBT-teater med egne, formålstjenlige lokaler.  Ser man fremover, virker det øvrige programmerte innholdet designet for å lokke det etablerte klientellet til den nye adressen.  Om dette publikummet alene vil være nok til at teatret fortsetter å vokse gjenstår å se, men den første reaksjonen er god.  Tilhengerne elsker tydeligvis det de får, og fyller setene til siste plass.  Det er flott; velviljen deres er til å ta og føle på.  Ja, kanskje flyten i produksjonen ikke er helt på plass ennå: det tar alltid tid å bli kjent med et nytt lokale og oppdage dets særegne personlighet og særheter; i tillegg forsinket en teknisk feil på åpningskvelden forestillingen med en halvtime, et uhell som helt sikkert preget skuespillerne, som ikke var like trygge i starten som de ble i løpet av kvelden.  Det gjør ingenting.  Det vil alltid være barnesykdommer før man virkelig skjønner hvordan man skal utnytte scenen maksimalt, og dette er en svært oppløftende start.

BESTILL BILLETTER TIL BEAUTIFUL THING PÅ ABOVE THE STAG NÅ