ANMELDELSE: Dolly Partons 9 to 5 the musical, Savoy Theatre London ✭✭✭✭

Mark Ludmon anmelder Dolly Partons 9 to 5 the Musical på Savoy Theatre i London

Caroline Sheen, Natalie McQueen og Amber Davies i 9 to 5. Foto: Pamela Raith 9 to 5 the Musical Savoy Theatre, London

Fire stjerner

Bestill billetter til 9 to 5 musical

Det er nesten 40 år siden vi først møtte Violet, Judy, Doralee og deres kvinnefiendtlige sjef Franklin Hart Jr i filmklassikeren 9 to 5. Tidene har endret seg, men denne historien om tre kvinner som går til kamp mot patriarkatet er dessverre like aktuell i dagens klima med Trump og #MeToo-bevegelsen. En av filmens skapere, Patricia Resnick, omarbeidet dette moderne eventyret til en Broadway-musikal for 11 år siden, med nye sanger av den originale Doralee, Dolly Parton, som supplement til tittelåten hennes. Med Allison Janney, Stephanie J Block og Megan Hilty i hovedrollene var dette en solid adapsjon, men da jeg så den på det enorme Marquis Theatre i 2009, var den rik på talent, men manglet gnist og glød. Nå er den oppdatert og omarbeidet med et praktfullt, fargerikt nytt design av Tom Rogers og koreografi av Lisa Stevens under regissør Jeff Calhoun – en foryngelseskur som tilfører akkurat den humoren og energien forestillingen så sårt trengte.

Caroline Sheen, Amber Davies og Natalie McQueen i 9 to 5. Foto: Pamela Raith

Den nye britiske oppsetningen nyter også godt av et feilfritt ensemble. Caroline Sheen, som stepper inn for en skadet Louise Redknapp frem til slutten av mars, er imponerende som Violet Newstead – smart, dyktig og stadig forbigått ved forfremmelser. Natalie McQueen stråler som Dolly Partons alter ego, Doralee Rhodes, både morsom og frimodig, særlig i den fengende countrylåten Backwards Barbie. Amber Davies legger alle minner fra realityserien Love Island bak seg med en sjarmerende prestasjon som den naive Judy Bernly, hvis inntog i arbeidslivet tvinger henne til å finne sin egen identitet. Disse tre karakterene slår seg sammen og tyr til drastiske tiltak når de blir utpresset av selskapets sexistiske administrerende direktør, Franklin Hart Jnr, spilt med komisk bravur av Brian Conley. Men showet blir stadig stjålet av Bonnie Langford i rollen som Harts underdanige sekretær Roz Keith. Hun er hylende morsom i sin hengivenhet og ubehandlede lidenskap for sjefen, spesielt i sitt høytsparkende nummer, Heart To Hart.

Bonnie Langford som Ros Keith i 9 to 5 the musical. Foto: Pamela Raith

Sammenlignet med monsterhitten 9 to 5 forblir de andre sangene stort sett forglemmelige, til tross for noen behagelige melodier med arrangementer av Stephen Oremus, Alex Lacamoire og Mark Crossland. Men de får best mulig scenisk ramme takket være Stevens’ energiske og lekne koreografi og Calhouns stramme regi, som sørger for at tempoet aldri daler.

Brian Conley som Franklin Hart i 9 to 5 the musical. Foto: Pamela Raith

Handlingen er fortsatt lagt til rundt 1980, men med tydelige nikk til 2019, og musikalen er full av publikumsvennlige budskap om kvinnelig styrke og kampen mot giftig maskulinitet. De feministiske prinsippene kan føles litt daterte, ikke minst i Violets tøffe glansnummer, One of the Boys, der hun tar på seg dress og slips i en drøm om å bli akseptert i de mannlige toppledernes verden. Det kan også bemerkes at de tre kvinnene starter som passive aktører i sitt opprør, utløst av en forveksling og misforståelse, og deretter drevet av desperasjon for å unngå fengsel. Men disse innvendingene blekner i det som til syvende og sist er en gledesspredende feelgood-forestilling, som fikk det overveiende kvinnelige publikummet til å reise seg i dundrende stående biffall.

BESTILL BILLETTER TIL 9 TO 5