ANMELDELSE: Fully Committed, Menier Chocolate Factory ✭✭✭

Kevin Bishop i Fully Committed. Foto: Catherine Ashmore Fully Committed Menier Chocolate Factory 5. september 2014 3 stjerner

Vi befinner oss i kjelleren på en fasjonabel restaurant i New York. Telefonene står aldri stille. Det er nesten umulig å få bord, selv for de største kjendisene. Et calling-anlegg kobler sentralbordet direkte til både kjøkkenet og hovmesteren. Sjefkokken – en hissig, hes og banneglad tyrann – har en rød «direktelinje» som han kan tordne ordrer gjennom.

En arbeidsledig skuespiller, som desperat venter på sitt store gjennombrudd og stadig flyr på audition, bemanner telefonene. Han er blid, sjarmerende, morsom og ekstremt presset – av en sjef som aldri dukker opp, den tyranniske kokken, de ansatte på gulvet og den konstante strømmen av folk som krever bordbestillinger eller vil snakke med sjefen selv. Moren hans har nylig gått bort, og han er usikker på om han har råd til å reise hjem og feire jul med faren, særlig siden han er satt opp på vakt i hele ferien.

Dette kaotiske og ofte hysteriske utgangspunktet danner rammen for Becky Modes Fully Committed, som nå spilles på Menier Chocolate Factory – ti år etter at stykket hadde sin britiske premiere på samme teater. Regien er ved Mark Setlock, som selv spilte hovedrollen som Sam i den opprinnelige oppsetningen.

Stykkets store grep, og egentlig dets mest interessante trekk, er at samtlige karakterer spilles av én og samme person. I denne gjenoppsetningen er det Kevin Bishop som står for denne soloprestasjonen.

Bishop er utrolig sjarmerende, med strålende komisk timing og en evne til å skifte karakter på et blunk. Han har i tillegg en flott sangstemme og er en mester i etterligninger – hans Michael Caine er forbløffende god.

Han får også frem karakterens slitenhet, frustrasjonen og rivaliseringen med bestekompisen, og det emosjonelle ansvaret som følger med morens bortgang. Han beveger seg uanstrengt fra ellevill slapstick (ofte akkompagnert av elastisk ansiktsmimikk og komiske stemmer) til lavmælte øyeblikk fylt med patos eller treffende skildringer av skuffelse.

Manuset kunne med fordel vært kortet ned med tjue minutter, men det er ingen tvil om at Bishop gjør kvelden verdt turen. Prestasjonen hans er så solid og allsidig at det er forunderlig at West End-produsenter ikke bruker ham oftere når de trenger en skuespiller som også kan synge.

Hvis du har lyst på en god latter, er det bare å ta turen til Menier Chocolate Factory!