ANMELDELSE: Hedda Gabler, National Theatre ✭✭✭✭

Ruth Wilson og Rafe Spall i Hedda Gabler. Hedda Gabler

The National Theatre

13. desember 2016

4 stjerner

Bestill billetter

Willy Russells Rita ville nok, selv etter å ha blitt utdannet, oppsummert Hedda Gabler som "en skikkelig hurpe". Hun er en tvers igjennom usympatisk karakter – glatt, emosjonelt unnvikende, og en som fryder seg over både sin egen kjedsomhet og gleden ved å manipulere andres liv. Akkurat som i sin mesterlige oppsetning av A View From The Bridge, kaster regissør Ivo Van Hove et rettsmedisinsk lys over en klassisk tekst. Gjennom Patrick Marbers nedskalerte manus avdekkes karaktertrekk og aspekter ved stykket som tidligere har ligget i det skjulte.

Sinead Matthews og Chukwudi Iwuji i Hedda Gabler

Scenografien er den rene, kalde og følelsesløse fellen som Hedda har satt for seg selv.  Huset hun påsto var drømmeboligen, som hun bare måtte bo i (det viser seg at hun bare spøkte), er nå hennes mausoleum. Når hun febrilsk kaster blomster rundt på scenen, strør hun dem i realiteten over sin egen grav. Det finnes ingen utganger fra scenen; skuespillerne går inn og ut gjennom salen, bortsett fra Hedda som er på scenen hele tiden. Hun sitter klar når publikum ankommer og klimprer på pianoet, kun i selskap med tjenestepiken Berte – hennes vokter og tidvise medsammensvorne. Ruth Wilson leverer en ekstraordinær tolkning av Hedda, en karakter full av motsetninger. Kostymet hennes er en gjennomsiktig hvit nattkjole som gjør henne tilsynelatende naken, mens alle gjør krav på kroppen og skjønnheten hennes. Hun vet utmerket godt at hun har giftet seg med kjedsomheten selv i ektemannen Tesman. Hun vet hun giftet seg for å "slå seg til ro", og hun biter hånden som forer henne (og de som ikke gjør det). Hun uttaler ordet akademisk med en edder og galle som enkelte skuespillere ellers sparer til ordet kritiker. Likevel gjør Wilson denne egoismen tragisk; hun overbeviser oss om at Hedda ikke våger å satse på et annet liv, men i stedet søker tilflukt i sin evne til å ødelegge – og selv der mislykkes hun.

Sinead Matthews og Ruth Wilson i Hedda Gabler

Hedda lever etter et sett med regler som bare hun selv forstår, og mennene i livet hennes klarer ikke å leve opp til hennes kodeks.  Kyle Soller gjør Tesman til en sympatisk mann; hans eneste "forbrytelse" er ambisjonene hans innenfor et utrolig smalt fagfelt. Han er en god mann som elsker sin kone og har et tydeligere moralsk kompass enn Hedda. Som Lovborg bringer Chukwudi Iwuji en voldsom energi til scenen, først som en edruelig og suksessrik forfatter, deretter som en nedbrutt mann – en tørrlagt alkoholiker som blir servert alkohol av den beregnende Hedda. Han klarer imidlertid ikke å fylle rollen som den Dionysos-skikkelsen hun har tiltenkt ham, og hun rygger unna de utskeielsene han henfaller til. Sinead Matthews er strålende som fru Elvsted, målet for Heddas sjalusi. Hun er musen for Lovborg som Hedda aldri vil bli for Tesman, og hun lever et risikofylt liv som Hedda aldri ville våget. I pressen har Rafe Spall snakket mye om æren ved å jobbe med Ruth Wilson, men sannheten er at kvelden tilhører hans åpenbaring av en prestasjon som Brack. Brack-tolkninger er sjelden sexy, men her er den seksuelle interessen for Hedda til å ta og føle på. Nerven er intens når de er på scenen sammen, og det blir tydelig at han er en overgripende og mektig mann, spesielt når Van Hove nok en gang bruker rød væske effektfullt mot stykkets klimaks.

Kate Duchene, Kyle Soller, Ruth Wilson, Rafe Spall og Sinead Matthews i Hedda Gabler

Dette er en intellektuell snarere enn en emosjonell produksjon, og tidvis er den kanskje i overkant kjølig. Dette merkes spesielt mot slutten, når Hedda endelig bryter gjennom barrierene sine og gråter i fortvilelse, mens de andre karakterene fremstår enda mer likegyldige og fjerne. Selv om dette fungerer innenfor produksjonens konsept, skaper det en distanse til publikum, og vi holdes på en følelsesmessig armlengdes avstand gjennom det hele. Selv om den ikke når de svimlende høydene fra hans A View From the Bridge (svært lite vil noensinne gjøre det), er Van Hoves oppsetning aldri mindre enn interessant. Den skaper minneverdige scenebilder og byr på kraftfullt og dedikert skuespill fra hele ensemblet.

Spilles til 21. mars 2017

BESTILL BILLETTER TIL HEDDA GABLER PÅ THE NATIONAL THEATRE NÅ