ANMELDELSE: Janis Joplin - Full Tilt, Theatre Royal Stratford East ✭✭✭

Janis Joplin: Full Tilt

Theatre Royal Stratford East

3 stjerner

Bestill billetter

Denne utsolgte Edinburgh Fringe-suksessen er det nærmeste du kommer å se Janis Joplin live på scenen. Forestillingen er en hybrid mellom en konsert og en monolog, og gir en stemme til både talentet og traumene som ledet Janis inn i et liv preget av avhengighet. Angie Darcy i tittelrollen har en imponerende kontroll over Joplins karakteristiske hese røst, de lengtende hylene og den intense emosjonelle formidlingsevnen som gjorde henne til stjerne. Selv om skuespillet tidvis ikke når helt opp til hennes formidable vokale register, er det likevel mye å glede seg over i denne hyllesten av et sagnomsust musikkikon.

Darcy fyller rollen med en seksuelt frigjort utstråling og oser av selvtillit når hun forfører publikum gjennom både sang og tale. Hun er en elektrisk utgave av Pearl (Janis' alter ego på scenen), men dessverre slipper aldri følelsen av en «opptreden» helt taket. Når hun tar for seg det stadig tilbakevendende temaet ensomhet og sin opplevelse av ikke å bli forstått, viser ikke Darcy nok sårbarhet til å veie opp for den arrogansen hun utviser ved å være «annerledes». Kanskje ligger svakheten i Peter Arnotts manus, som tidvis kan minne om en Wikipedia-artikkel med litt for mange «Fuck it, man» og «Ya know» lagt inn for å skape en muntlig sjargong. Darcy fremstår også noe eldre enn rollefiguren, og har dermed en utfordrende oppgave med å gi Janis’ rebelske ungdomstid den rette autentisiteten.

Den tradisjonelle konsertscenografien og John Wilkies imponerende lysdesign underbygger showets musikalske fokus, noe som spiller på Darcys styrke som sanger. Hver sang har et innledende parti, men disse leveres fra en nokså kunstig garderobe-setting som ofte tapper forestillingen for energi. Janis bruker dette lille rommet til å røyke slitsomme liksom-sigaretter mens hun reflekterer over oppveksten, men Cora Bissetts regi blir her noe monoton: hun sitter og beskriver en del av livet sitt, for så å reise seg og synge en sang som illustrerer poenget. Og slik fortsetter det. Garderoben brukes også til en rekonstruksjon av stjernens overdose, noe som føles unødvendig og litt kleint. Som finalen på stykket ville det vært betydelig mer rørende å se faktiske arkivopptak av Janis Joplin i hennes glansdager.

Til tross for sine mangler, byr forestillingen på ekte glede. Det dyktige Full Tilt Boogie Band akkompagnerer Janis hele veien, og på et tidspunkt blir de med frem på scenen for en avslappet og leken jam-session. Å se henne interagere med bandet gir et rørende innblikk i Joplins popularitet blant venner: «De behandler meg som en musiker. Ikke som en raring eller en stjerne, hva nå enn det skal bety.» «Summertime» viser frem de svimlende høydene i hennes vokale register mot en projeksjon av psykedeliske bilder, og «Piece of My Heart» er det eksplosive avslutningsnummeret som får hele salen til å reise seg og synge med. For både ihuga fans og de som bare er nysgjerrige på Joplin, leverer Angie Darcy en formidabel vokal hyllest til en sanger med umålelig stor innflytelse.

Janis Joplin – Full Tilt spilles på Theatre Royal Stratford East frem til 5. mars 2016

Foto: Robert Day