ANMELDELSE: Jesus Christ Superstar, Regent’s Park Open Air Theatre ✭✭✭

Tyrone Huntley som Judas og ensemble. Foto: Johan Persson. Jesus Christ Superstar

Regent Park Open Air Theatre

21. juli 2016

3 stjerner

Bestill nå

Midt i en sommer preget av teatre med høyst varierende klimaanlegg, er det en befrielse å kunne nyte midtsommerkvelden på Regent Park Open Air Theatre. Som den tredje i en rekke av fire sommerforestillinger, vender Jesus Christ Superstar nå tilbake til London for første gang siden arena-rock-versjonen i O2 i 2012.

Kombinasjonen av den unike scenen, Andrew Lloyd Webbers smittende riff og Tim Rices skarpe tekster gjør at denne produksjonen aldri sto i fare for å bli en fiasko.

Declan Bennett som Jesus og disiplene. Foto: Johan Persson.

Som man kan forvente av et utendørsshow, er dette en nedstrippet affære med enkle kostymer og minimalt med rekvisitter. Det er en glitrende produksjon i flere forstander; ikke bare har den en viss «X Factor»-glans over seg, men glitter blir i tillegg brukt i stedet for blod.

Forestillingens lyspunkt er Tyrone Huntley i rollen som Judas. Han har en utrolig sjelfull stemme og leverer en av få prestasjoner som virkelig klarer å formidle karakterens følelser.

Judas’ plagede og konfliktfylte scener med Calvin Cornwalls dype Kaias var spesielt kraftfulle (når det er sagt, er det synd han ikke ble paret med en lysere Annas-stemme, slik tradisjonen gjerne er i de fleste oppsetninger).

Calvin Cornwall som Kaias. Foto: Johan Persson.

Til tross for tittelen er dette egentlig Judas’ show, og Declan Bennett strever med å gi Jesus en tydelig personlighet eller karisma. Han sliter også med de vokale utfordringene i den krevende låten Gethsemane, og viker unna de høyeste tonene.

Mange av sangene blir fremført med mikrofonstativ. Det kan være en nødvendighet (selv om jeg har sett musikaler på denne scenen uten), men det begrenser skuespillerne og står i veien for nyansert spill. Til tider føles det mer som en konsert enn en musikal, med litt for lite fokus på skuespill og emosjonell dybde.

Declan Bennett som Jesus og soldater. Foto: Johan Persson.

Dette forsterkes på mange måter av Drew McOnies koreografi. Jeg er en stor fan av McOnie og mener hans arbeid med Bugsy Malone og In the Heights er blant det ypperste i moderne britisk musikalteater. Her ble det imidlertid i overkant mye koreografi, noe som fikk det til å virke mer som en musikkvideo enn en historie som skal forstås og oppleves.

For eksempel svingte de ellers så truende Annas og Kaias på mikrofonene sine som om de var med i The Rat Pack, mens den aggressive folkemengden under piskingen av Jesus spratt rundt som New Age-hippier.

Tempelet. Foto: Johan Persson.

Mindre kunne vært så mye mer. Jeg gledet meg til låten Simon Zealotes, en messiansk hymne skapt for eksplosiv dans. Men med et stort ensemble på en liten flate føltes det hele litt trangt og begrenset.

Det finnes likevel morsomme og originale regigrep fra Timothy Sheader (spesielt en visuell gjenskaping av maleriet Det siste måltid), samt god støtte fra et fantastisk band på scenen.

Alle bør ta turen til Open Air Theatre i løpet av de neste ukene; det er en idyllisk flukt fra hovedstadens varme og mas. Likevel er ikke denne versjonen av Jesus Christ Superstar helt perfekt – den er glitrende og underholdende, men mangler til slutt det helt store hjertet.

Jesus Christ Superstar spilles frem til 27. august 2017.

BESTILL BILLETTER TIL JESUS CHRIST SUPERSTAR NÅ

Tyrone Huntley som Judas. Foto: Johan Persson.

Korsfestelsen. Foto: Johan Persson.

Peter Caulfield som Herodes. Foto: Johan Persson.

Declan Bennett som Jesus. Foto: Johan Persson.

Declan Bennett som Jesus. Foto: Johan Persson.

Declan Bennett som Jesus. Foto: Johan Persson.

Declan Bennett og David Thaxton. Foto: Johan Persson.

David Thaxton som Pilatus. Foto: Johan Persson.

Anoushka Lucas som Maria. Foto: Johan Persson.

Anoushka Lucas som Maria. Foto: Johan Persson.