ANMELDELSE: Lipstick, Southwark Playhouse ✭✭✭✭

Sophie Adnitt anmelder Lipstick, et skuespill av Lily Shahmoon som nå spilles på Southwark Playhouse.

Helen Aluko (Jordan) og April Hughes (Tommy) i Lipstick. Foto: Lidia Crisafulli Lipstick

Southwark Playhouse

Fire stjerner

Bestill billetter

Tommy og Jordan er to kuer på seksten år, hvis tanker er opptatt av eksamener, skoleturer, jenter, og Tommys tilbøyelighet for å bruke en dristig rød leppestift i fred og ro på soverommet – og det er bare begynnelsen. Kjønn, seksualitet og psykisk helse blir alle utforsket i Lily Shahmoons stykke Lipstick, som nå spilles på Southwark Playhouse, men i alle tre tilfeller skjer det bare flyktig – stykket virker aldri helt villig til å definere seg ut fra ett sentralt tema, noe som kan føre til at det føles litt vagt.

Helen Aluko (Jordan) og April Hughes (Tommy). Foto: Lidia Crisafulli

Dette til side har Shahmoon skrevet et usedvanlig godt stykke. Språket og talemåtene til tenåringsgutter er godt fanget opp, og humoren er upretensiøs og naturlig, og vokser ut av hvor herlig gjenkjennelige visse utsagn er. Tenåringsangst og hormonelt drama utnyttes til det fulle, og dialogen er realistisk og veldig morsom. Shahmoon ser hvor hun skal drive historien raskt videre og hvor hun skal dvele, og spilletiden føles som bare en brøkdel av sine 70 minutter. Innimellom tøyer enkelte scener grensene for hva som er troverdig (det er litt vanskelig å helt godta at to sekstenåringer kommer seg inn på nattklubb så lett), men dette trekker ikke ned helhetsinntrykket av plottet. Narrativet forblir overraskende og fritt for klisjeer helt til slutt, uten å være nedlatende mot publikum eller ty til sjokktaktikker.

Helen Aluko (Jordan). Foto: Lidia Crisafulli

Vi møter kun Jordan og Tommy på scenen, men fremragende bruk av lyd fra Charlie Smith skaper en hel verden rundt dem. Dette er spesielt klokt gjort når Jordan tar på seg hodetelefonene for å døyve lyden av foreldrenes krangling. Alex Lewers belysning utnytter Playhouse sin «Little»-scene som en fordel fremfor en begrensning, og skaper et intelligent design hvor hver kvadratcentimeter er utnyttet. Ed Whites regi holder ting oversiktlig og rent hele veien, og unngår alt av rot på den kompakte scenen.

April Hughes som Tommy. Foto: Lidia Crisafulli

Helen Aluko som den utadvente og selvsikre Jordan, og April Hughes som den mer sjenerte men selvbevisste Tommy, er begge eksepsjonelle skuespillere. Det er altfor lett å glemme at dette er to kvinnelige utøvere som portretterer guttene, da de har kroppsholdningen og gestene, hvert skuldertrekk og hver breiale gange, helt på plass. Begge karakterene er fullstendig definerte med sine egne særtrekk og vaner, samtidig som de opprettholder en naturlig kjemi som utvikler seg vakkert gjennom stykket.

Sluttresultatet er et stykke som er uventet lavmælt og ømt, om enn med en unektelig følelse av underliggende mørke. Som et tvers igjennom velskapt teaterstykke, står Lipstick sterkt. Spilles til 28. mars på Southwark Playhouse