ANMELDELSE: Summer Street, Waterloo East Theatre ✭✭✭✭

Douglas Mayo anmelder Summer Street – den hysteriske australske såpeopera-musikalen av Andrew Norris, som nå spilles på Waterloo East Theatre.

Ensemblet i Summer Street. Foto: Simon Snashall Summer Street Waterloo East Theatre

16. mai 2019

4 stjerner

Bestill billetter

Som australier selv husker jeg godt da Neighbours (Naboer) og Home And Away først dukket opp på skjermen. Neighbours varte først bare noen uker før det ble kansellert, flyttet til en ny kanal og delvis besatt med nye skuespillere – noe som skapte en braksuksess. Siden begge seriene fortsatt sendes i mange land verden over, er det ingen overraskelse at den australske såpeoperaen nå har blitt musikal – eller i hvert fall noe i den duren.

Andrew Norris har nemlig skapt denne musikalen med glimt i øyet og en solid dose selvironi. Her spares det ikke på noe, fra lokasjonene til skuespillerne og de hårreisende manusene. Vi befinner oss i gjenforeningen ved femårsjubileet til skuespillerne fra Summer Street, en nå nedlagt serie som gikk i rundt femten år på tv. Det som gjorde Summer Street unik, var at det var en musikalsk såpeserie! Ved å utnytte pop-suksessen til skuespillere fra andre serier, forsøkte Summer Street å skape stjerner og hits gjennom musikalnumre i selve serien.

Som musikalentusiast var jeg ærlig talt redd for at dette kunne bli en reise til helvete, men jeg er glad for å kunne si at det var langt fra tilfellet. Melodiene er, i likhet med premisset, ren parodi, krydret med en god porsjon inspirasjon fra Stock, Aitken og Waterman. Driver sangene handlingen videre? Tja... kanskje! Men de er ganske fengende og herlig overfladiske, og passer perfekt til karakterene i denne såpeoperaen.

Myke Cotton og Simon Snashall i Summer Street. Foto: Simon Snashall

Våre fire tidligere skuespillere Steph (Julie Clare), Bruce (Simon Snashall), Paul (Myke Cotton) og Angie (Sarah-Louise Young) har ikke hatt det så lett siden serien ble lagt ned. De håper at dette jubileet kan hjelpe dem tilbake i rampelyset. Hva gjør det vel at nesten alle karakterene deres ble skrevet ut ved å dø før serien tok slutt? Dette er tross alt såpeopera!

Dette strålende ensemblet trer uanstrengt inn i Summer Streets verden, både foran og bak kamera. En spesiell utmerkelse må gå til Myke Cottons fantastiske caps med innebygd hockeysveis, som fikk meg til å bryte ut i latter flere ganger.

Showets fragmenterte struktur hadde en tendens til å bryte opp den naturlige flyten i komikken for min del, men med fire så fargerike personligheter på scenen får man ikke mye tid til å dvele ved det. De australske aksentene er imponerende gode (Steph skled riktignok over i sørafrikansk innimellom), men det er tross alt på riktig side av jordkloden, så det er tilgitt. Norris har gitt Summer Street-karakterene kjente navn som Dr Marl og Mrs Mingle, og situasjonene skaper både latter og en nostalgisk følelse av tiår som har gått, uten at publikum trenger mer enn en overfladisk kjennskap til australske såper.

Det resulterer i cirka to timer med lett underholdning, rik på komisk nostalgi for serier som i sin tid tok over folks liv og den britiske panto-tradisjonen. Norris ser det australske såpefenomenet veldig fra en britisk synsvinkel, og det var øyeblikk der jeg var stolt over at en av Australias største tv-eksporter har blitt tatt så godt imot og nå blir kjærlig parodiert av fansen, Norris inkludert.

Etter hvert som forestillingen setter seg, håper jeg at noen småting blir rettet opp, spesielt når det gjelder tempoet i replikkvekslingene, som tidvis gjorde såpedialogen litt utydelig og dempet den komiske effekten.

Summer Street byr på mye latter, sangene (hvorav flere er langt mer minneverdige enn gårsdagens bidrag i Eurovision) vil garantert gi deg et smil om munnen og ta tankene bort fra den virkelige verden for en stund. Tross alt handler såpeserier om nettopp eskapisme.

BESTILL BILLETTER TIL SUMMER STREET