ANMELDELSE: The Things That We Wouldn't Otherwise Find, Leeds Library ✭✭✭✭✭

Jonathan Hall anmelder The Things That We Wouldn't Otherwise Find ved Leeds Library.

David Judge (Bibliotekets fortid) og Sinead Parker (Bibliotekets nåtid). Foto: Anthony Robling The Things That We Wouldn't Otherwise Find

Leeds Library (Leeds Playhouse-produksjon)

5 stjerner

Den beste teaterkunsten er den som kaster lys over ditt eget liv og etterlater deg med spørsmål og refleksjoner. «The Things We Wouldn’t Otherwise Find» av Emma Adams, et stykke skrevet for å feire 250-årsjubileet til Leeds Library, gjør nettopp dette.

I løpet av de siste 12 årene har bibliotekbruken sunket med rundt 38 % på landsbasis; her i Nord-England ser vi dramatiske kutt, som i Bradford hvor bibliotekbudsjettet skal reduseres med nesten én million pund det kommende året. Mange biblioteker har stengt, bokbussene som betjente lokalsamfunnene våre er borte, og de som overlever er ofte bare bleke kopier av de bugnende bok-emporiene de en gang var. Uansett hvordan man ser på det, er biblioteket som institusjon både truet og i tilbakegang.

Adams tapper profesjonelt inn i denne tidsånden med en reflekterende historie (komplett med kapitler) der bibliotekets fortid og nåtid venter i spenning på «Fremtiden» – en fremtid som ser ut til å feie bort deres elskede bokkamre. I en tidsalder preget av Kindle, Amazon og et heldigitalt samfunn, er det et scenario som virker altfor realistisk. Gjennom en serie friske og tankevekkende scener viser Adams oss nøyaktig hvorfor disse rommene fylt med bøker faktisk betyr noe – og alltid vil gjøre det så lenge mennesker kan lese og det skrevne ord verdsettes. Vi møter den vanemessige boktyven som tilstår sine synder, den håpefulle forfatteren som prissetter roen biblioteket gir, og den pirkete bokrestauratøren. Alle finner de langt mer enn bare bøker mellom disse veggene; for hver og en av dem blir biblioteket et springbrett for ideer, håp, ambisjoner og til og med kjærlighet. Og kanskje, bare kanskje, kan bibliotekene møte fremtiden uten frykt.

Sinead Porter og David Judge gir liv til de mange karakterene med et entusiastisk engasjement, under Tess Seddons stødige regi. Men kveldens mektigste tilstedeværelse var utvilsomt selve Leeds Library (et sted som er vel verdt et besøk), hvor stykket ble satt opp i samarbeid med Leeds Playhouse. Gallerirommet er en fantastisk arena for teater, og for et stykke om biblioteker var det selvfølgelig helt perfekt.

Der jeg satt og lot blikket gli over utallige bokrygger – Palmerston, Hitler, kunst fra Glasgow, Brontë-søstrene – kjente jeg igjen den blandingen av forventning og håp som lørdagsturene til biblioteket en gang ga meg. En følelse som raskt ble fulgt av dårlig samvittighet da det gikk opp for meg at det var tretti år siden mitt forrige besøk.