Mange ulike versjoner av Sadler’s Wells-teatret har prydet tomten i Clerkenwell opp gjennom tidene. Det hele startet med et enkelt «Musick House» som åpnet dørene i 1683. Takket være det berømte kildevannet fra brønnen på stedet, som ble ansett for å ha helbredende kraft, tiltrakk teatret seg et bredt publikum før populariteten dalte utover på 1700-tallet. Et splitter nytt teater sto klart i 1765. Her ble det satt opp alt fra patriotiske stykker og maritime melodramaer (muliggjort av en spesialbygget vanntank på scenen) til kjente litterære adaptasjoner. Livet som teater tok imidlertid en pause i 1875 da bygget ble gjort om til en rulleskøytebane, før det ble erklært kondemnabelt i 1878. I 1879 gjenåpnet dørene som teater på ny, og huset ble en boltreplass for mange av datidens music hall-stjerner, før det ble konvertert til kino i 1896. Teatret stengte igjen i 1915, og ble ikke åpnet på nytt før 6. januar 1931. Denne nye æraen ble sparket i gang med en oppsetning av Twelfth Night, med legender som Ralph Richardson og John Gielgud i hovedrollene. Samtidig ble det etablert en egen ballettskole etter at teatret fikk faste øvingslokaler. Under andre verdenskrig holdt teatret stengt, men dørene åpnet igjen i 1945. Da operaselskapet flyttet permanent til London Coliseum, ble Sadler’s Wells et kraftsenter for nye kunstnere og samtidsdans. Denne profilen ble forsterket utover 1900-tallet, med høydepunkter som Matthew Bournes banebrytende Swan Lake (1995). Dagens moderne teaterbygning åpnet 11. oktober 1998, og Sadler’s Wells er i dag en av verdens viktigste arenaer for gjestespill fra internasjonale dansekompanier.