Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

  • Siden 1999

    Siste nytt og anmeldelser du kan stole på

  • 26

    år

    det beste fra britisk teater

  • Offisielle billetter

  • Velg dine plasser

ANMELDELSE: Beautiful, Aldwych Theatre ✭✭✭✭✭

Publisert

Av

stephencollins

Share

Katie Brayben og Carole King i Beautiful. Foto: Brinkoff Mogenberg Beautiful: The Carole King Musical

Aldwych Theatre

25. februar 2015

5 stjerner

I teatersammenheng er det lite som er mer utsøkt enn en perfekt besatt musikal, hvor skuespillerne ikke bare ser riktige ut for rollen, men kan spille, synge og danse nøyaktig slik partituret og manuset krever. Der talent og dyktighet er det eneste kriteriet. Nå til dags skjer det sjelden at besetningen i musikaler, spesielt nye produksjoner, kan skilte med et slikt lag. Men når det skjer, er det helt berusende. Ganske enkelt vakkert.

Nå spilles Beautiful: The Carole King Musical på Aldwych Theatre. Med manus av Douglas McGrath og sanger av King, Gerry Goffin, Cynthia Weil og Barry Mann, er denne nydelige hyllesten til de fire låtskrivernes samarbeid og liv en uforbeholden fryd. Den originale Broadway-oppsetningen, som vant to Tony-priser, åpnet 12. januar og går fortsatt for fulle hus: Les Stephens anmeldelse av Broadway-produksjonen

Selv om den produksjonen var strålende, er denne West End-inkarnasjonen bedre og sterkere på alle mulige måter.

En betydelig fordel denne oppsetningen har over Broadway-utgaven er lokalet. Det vakre og mer intime interiøret på Aldwych gir et varmt, nostalgisk rammeverk for stykket og kler det perfekt. På en eller annen måte føles scenografien og kostymene mer hjemme, mer stemningsfulle i dette staselige gamle teateret.

Det bankende, majestetiske og lysende hjertet i denne produksjonen er Katie Braybens feilfrie, strålende og triumferende tolking av Carole King. Brayben gjenskaper stilen, lyden og utseendet til Carole King på en fullstendig autentisk og resonant måte – hun føles som en naturlig kvinne.

Spesielt god er måten Brayben følger utviklingen av Kings ferdigheter som låtskriver og artist, og skildrer på en veltalende måte usikkerheten som levde side om side med hennes ubestridelige talent for både tekst og musikk. Selvtilliten hennes vokser etter hvert som historien utfolder seg; finjustert og perfekt utført – Brayben leverer en prestasjon preget av utrolige detaljer.

Sangprestasjonene hennes er sensasjonelle. Rått og nølende når det trengs, gjennomsyret av dyp smerte ved de avgjørende øyeblikkene, og deretter triumferende, avslappet og selvsikker i scenene fra Carnegie Hall. Det er rett og slett fantastisk å høre Brayben briljere på numre som One Fine Day, It's Too Late, A Natural Woman og tittellåten Beautiful. Brayben fanger essensen i Carole Kings unike stil på en forbløffende og komplett måte.

Hun spiller suverent og selvsikkert, med en fokusert og engasjerende tilstedeværelse som sprudler av livskraft, håp og besluttsomhet. De ekte båndene mellom hennes King og kretsen rundt henne er tydelig og levende tegnet, helt realistiske. Brayben er raus og kommanderende, og hennes prestasjon som King er oppsiktsvekkende god på alle vis. Hun er en West End-stjerne – ingen tvil om saken. Gåsehudfremkallende, hjerteskjærende og utrolig gledesfylt. Når prissesongen ruller i gang neste år, vil Brayben være en reell utfordrer til Imelda Stauntons Mama Rose.

Alan Morrissey gir Brayben strålende støtte som den nervøse, flørtende og utro kjærligheten i Kings liv, Gerry Goffin. Høy, kjekk og rastløs leverer han en treffsikker prestasjon der hver lille detalj er nøye vurdert: fiklingen med gifteringen, den urolige fremtoningen, følelsen av klaustrofobisk ubehag, lettheten han forfører andre kvinner med, det (mislykkede) forsøket på å være et bedre menneske, de små rykningene i ansiktet. Det er en fantastisk helhetlig prestasjon, og resultatet er at Morrissey gjør det forståelig hvorfor King var villig til å holde ut med Goffins sidesprang.

Vokalt utmerker han seg, selv om han ikke får like stort spillerom til å synge som de andre hovedkarakterene, og duetten med Brayben, Take Good Care Of My Baby, er en fryd. Morissey's Goffin er en karakter man virkelig liker til tross for hans fatale svakheter – helt ypperlig utført.

Selv om tittelen er Beautiful: The Carole King Musical, handler historien like mye om Cynthia Weil og Barry Mann, samarbeidspartnerne som var både rivaler og bestevenner av King og Goffin. Fortellingen om deres musikk og kjærlighet kontrasterer og harmonerer med Kings historie. Lorna Want er tøff, sexy og utrolig kvikk som Weil, og lyser opp hvert øyeblikk hun er på scenen. Hun synger med renhet og kraft, og produserer en klang som er både fyldig og kraftfull. Dessuten er hun veldig morsom, med en replikklevering skarp som syre. Hennes versjon av Happy Days Are Here Again er ren glede, det samme er øyeblikket hun innser at hun faktisk vil gifte seg med sin Mann.

Ian McIntosh er en ren fryd som Mann, den sjarmerende hypokonderen med fengende låter og kjappe kommentarer på lager. Høy, litt hengslete, men med et vinnende smil og et ungt, godt utseende, er McIntosh både nerdete og selvsikker på samme tid. Han formidler sin totale hengivenhet til Weil med største selvfølgelighet. Han har en knallgod stemme, og Walking In The Rain (sammen med Weil) og We Gotta Get Out Of This Place var sanne høydepunkter i en kveld helt uten nedturer.

Gary Trainor er tørrere enn en James Bond-martini som den utspekulerte platesjefen Don Kirschner. Sardonisk og lur, men ikke ondskapsfull eller følelsesløs, representerer han forretningssiden av showbusiness på en veldig menneskelig måte. Og hans lille bidrag i kvartetten You've Got A Friend, sammen med Brayben, Want og McIntosh, er like varmt og lystig som det er morsomt.

Som Kings mor, den alltid fattede, men underliggende rasende Genie, er Glynis Barber en overraskende perle. Hun fanger både det dvelende raseriet og den stramme kontrollen i karakteren like godt som hun mestrer den spesifikke dialekten. Hun er morsom også, og stilsikker i hvert ledd.

Sammen er disse seks utøverne en uslåelig kombinasjon som hver især bringer innsikt og klarhet til historien om King, vennene hennes og musikken deres. De er imidlertid ikke alene: Ensemblet som er samlet her gnistrer av talent.

Vivien Carter er i storform som Marilyn Wald, sangeren King heier frem, men som Goffin har en affære med. Scenen der King oppdager affæren kunne vært ubetydelig fra Walds perspektiv, men Carter får hvert sekund til å telle, noe som gjør at scenen dirrer av spenning. Sangen hennes er også full av kraft – spesielt Pleasant Valley Sunday. Joanna Woodwards Betty er helt treffsikker, og det gjøres utmerket karakterarbeid av Dylan Turner i en rekke roller, inkludert en morsom Neil Sedaka og en avslappet Nick. Lucy St Louis er fantastisk som barnevakten som tar Locomotion til verden som Little Eva, det samme er Tanisha L. Spring, et kraftfelt av energi og vokal styrke som Janelle.

Danielle Steers, Tanya Nicole-Edwards, Jay Perry, Terel Nugent, Oliver Lidert og Fela Lufadeju kompletterer rollelisten. Hver og en synger med stil og finesse, spiller flere karakterer og danser uanstrengt med tidsriktig nyanse og følelse. Alle som en er de helt perfekte i sine roller. De fremstår også som individer med særpreg; her er det ingen «pølsefabrikk»-mentalitet hvor alle må se like ut. Det er talent i mengder, i alle former og fasonger. Helt herlig å se på.

Marc Bruni regisserer produksjonen med stor teft og sjarm. Den mister aldri fremdriften, men spretter fra den ene hiten til den andre, med både vitser, traumer og triumfer underveis. Josh Princes koreografi er gnistrende, levende med rytme og pulsen fra en svunnen tid. Derek McLanes scenografi fungerer sømløst, og sammen med Alejo Viettis flotte kostymedesign og Peter Kaczorowskis praktfulle lyssetting, utgjør fargene og stedene et rikt teppe som historien fortelles på. Meget passende.

Alt ved denne produksjonen virker friskere, vakrere og mer levende enn på Broadway. Det er en fest for øyne og ører, og når teppet faller, er følelsen av begeistring uimotståelig. Jeg kan telle på én hånd de musikalene som har fristet meg til å danse med til den siste låten etter applausen, men dette showet er ett av dem. Og i sentrum står den fenomenale Katie Brayben.

Dette er den typen musikal man kan se hver uke uten å angre på verken tidsbruk eller penger. Grunnleggende fabelaktig og perfekt utført.

BESTILL BILLETTER TIL BEAUTIFUL – THE CAROLE KING MUSICAL

Del dette:

Del dette:

Få det beste fra britisk teater rett i innboksen din

Vær først ute med de beste billettene, eksklusive tilbud og siste nytt fra West End.

Du kan melde deg av når som helst. Personvernerklæring

FØLG OSS