ANMELDELSE: Kiss Me Kate, London Coliseum ✭✭✭✭

Douglas Mayo anmelder Opera Norths oppsetning av Cole Porters Kiss Me Kate, som nå spiller en begrenset sesong ved London Coliseum.

Stephanie Corley som Lilli Vanessi og Quirijn de Lang som Fred Graham i Kiss Me, Kate. Foto: Tristram Kenton Kiss Me, Kate

London Coliseum

20. juni 2018

4 stjerner

Bestill billetter Londons teaterverden er for øyeblikket i klassisk Broadway-modus med ikke bare én, men to store produksjoner – Kiss Me Kate og The King and I, skrevet av tre av de største, Porter og Rodgers & Hammerstein. Begge spilles i løpet av de neste to ukene på to av Londons største scener, The Coliseum og London Palladium. Opera Norths Kiss Me, Kate hadde premiere i går kveld for en strengt begrenset periode, og det er sannelig en blandet opplevelse. Denne «show-i-showet»-musikalen bruker Shakespeares Troll kan temmes som ramme. Det er i aller høyeste grad en «book musical» med noen av Porters aller fremste sanger, som Wunderbar!, So In Love, I Hate Men, Too Darn Hot, Always True To You In My Fashion og Brush Up Your Shakespeare, flettet inn i Bella og Sam Spewacks herlige manus.

Det var fantastisk å høre Opera Norths storslåtte orkester på over 50 musikere, under ledelse av James Holmes, fremføre David Charles Abell og Sean Alderkings sprudlende orkestreringer, rekonstruert fra Robert Russell Bennetts originaler. Praktfullt spilt, fyldig, drømmende og frodig – ingenting kan måle seg med lyden et slikt orkester kan produsere.

Ensemblet i Kiss Me, Kate. Foto: Tristram Kenton

Jo Davies og Ed Goggin har gitt oss en tradisjonell og klassisk iscenesettelse av den store musikalen. Det hele flyter relativt sømløst takket være Colin Richmonds minimalistiske scenografi, med store roterende vegger og malte baktepper som tar oss fra publikumsperspektivet i selve stykket til et sideblikk bak scenen. Det ville nok fungert bedre i et mindre lokale, for på den enorme scenen i Coliseum føles det tidvis litt spinkelt, spesielt siden mange av de store scenene er plassert langt bak på spilleflaten. Richmonds kostymer er litt ujevne, det samme gjelder parykker og hår, som i noen tilfeller ser gjennomførte ut, mens de i andre virker helt glemt.

Alan Burkitt som Bill Calhoun og Zoë Rainey som Lois Lane i Kiss Me, Kate. Foto: Tristram Kenton

Kiss Me Kate benytter seg også av en hybridbesetning av opera- og musikalartister. Som Fred og Lilli treffer Quirijn de Lang og Stephanie Corley de musikalske tonene perfekt. Corley er en ideell «sinnatagg»; hennes motstand, brodd og sinne slipes gradvis ned gjennom dramaet både på og bak scenen. De Lang høres nydelig ut med sin fyldige bariton, men hans Fred var litt tam – det virket som om pondusen som trengs for å balansere disse to brennhete karakterene ikke var helt på topp. Det hjalp heller ikke at Freds kostyme i første akt minnet om posete vadebukser i plast, i kombinasjon med en tvilsom parykk.

Det samme kan ikke sies om paret Lois Lane og Bill Calhoun (Zoe Rainey og Alan Burkitt). Begge sang og danset som om livet sto på spill. Med nydelig sang og enorm utstråling tok begge karakterene scenen med storm i sine to numre i andre akt, Always True To You In My Fashion og Bianca, hvor de virkelig eide den svære scenen og fikk stående ovasjoner.

Stephane Anelli som Paul og ensemblet i Kiss Me Kate. Foto: Tristram Kenton

Stykkets to uheldige gangstere, her spilt av Joseph Shovelton og John Savournin, leverer replikkene sine med presis komisk timing. Deres Brush Up Your Shakespeare var en komisk perle rett før finalen.

To andre bemerkelsesverdige prestasjoner i denne produksjonen kommer fra Aiesha Pease, hvis tøffe Hatty får maksimalt ut av hvert øyeblikk på scenen, og den eksepsjonelle Stephan Anelli. Hans tolkning av Paul virket å kanalisere selve ånden til Donald O'Connor – hans dans og scenenærvær i Too Darn Hot er intet mindre enn elektrisk! Det største problemet denne produksjonen må overvinne er selve lokalet, spesielt den enorme vollgraven av en orkestergrav og avstanden den skaper mellom skuespiller og publikum. Det merkes ikke så godt i storopera, men med talte scener blir Coliseums huleaktige natur fort overveldende. Med Kiss Me, Kate og The King and I får publikum se to vidt forskjellige tilnærminger til musikalteater: en hybrid av musikal og opera, og en rendyrket musikal. Den tekniske tilnærmingen er ulik i hver av dem. Der denne versjonen av Kate fungerer best, er når handlingen er trukket helt frem på scenekanten; det er der, og bare der, at energien mellom cast og publikum virkelig møtes og musikalen blir levende. Når gnistene først flyr, er det virkelig Wunderbar!

Spiller til 30. juni 2018

BILLETTER TIL KISS ME KATE