ANMELDERENS FAVORITTER 2022: Paul T Davies

Paul T Davies har sett tilbake på teateråret 2022 og kårer sine topp 10 favorittforestillinger.

2022 føltes som året da teateret forsiktig begynte å tre ut fra kulissene og innta scenen igjen. Joda, det var avlysninger i siste liten, skuespillere som måtte trekke seg, og skuffende produksjoner. Og sektoren og publikum står overfor store utfordringer framover. Men jeg var heldig som fikk oppleve mye flott arbeid, og her er min Topp 10-liste over årets beste forestillinger, slik jeg så dem!

Francesca Martinez og Francesca Mills i All Of Us. Foto: Helen Murray 1.    ALL OF US. NATIONAL THEATRE.

For meg var dette året da inkludering tok et stort skritt fremover. (Se også flere valg lenger ned). Det kan ha vært tilfeldig utvalg av produksjoner, men det virket som om mer mangfoldig talent fikk flere muligheter. Francesca Martinez’ intense, morsomme, kraftfulle og sinte stykke, formet av selvopplevd erfaring, sparte ikke publikum i sin skildring av hvordan uførevurderinger påvirker mennesker med nedsatt funksjonsevne. Medfølelsen i stykket gjør det til «Årets nye stykke» for min del.

ANMELDELSE: All Of Us, National Theatre (Dorfman Theatre)✭✭✭✭✭

Jerusalem med Mark Rylance i hovedrollen, 2011-oppsetningen. 2.    JERUSALEM.

Jeg fikk ikke kjangs til å anmelde det, men nyoppsetningen bekreftet min mening om at dette er det 21. århundrets beste teaterstykke – og Mark Rylance den beste skuespilleren. Årene har gjort stykket enda modnere, med et fantastisk ensemble og en uforglemmelig opplevelse.

Caroline Quentin (Mrs Malaprop). Foto: Brinkhoff Moegenburg 3.    JACK ABSOLUTE FLIES AGAIN. (National Theatre)

Det var en del snobberi rettet mot Richard Bean og Oliver Chris sin nytolkning av The Rivals, men jeg elsket denne elleville kvelden i teateret! Det føltes som om alle hemninger var kastet, og Caroline Quentin var en uforglemmelig Mrs. Malaprop. Jeg siterer fortsatt replikkene hennes når jeg tror jeg kan slippe unna med det! Utrolig underholdende.

ANMELDELSE: Jack Absolute Flies Again, National Theatre ✭✭✭✭✭

4.    REASONS YOU SHOULDN'T LOVE ME. (På turné/Paines Plough.)

Amy Triggs monolog var direkte, morsom, tankevekkende og inspirerende. I rollen som Juno eksponerer hun hverdags bigotry og sexisme, smilende «som en klovn som har fått sparken fra sirkuset». En tour de force.

ANMELDELSE: Reasons You Should(n't) Love Me, Mercury Theatre Colchester ✭✭✭✭✭ (BritishTheatre.com)

5.    GRAV (EDINBURGH Fringe Festival.)

Flott å være tilbake på Edinburgh-festivalen. Ikke et nytt stykke, men jeg fikk endelig sett Owen Thomas’ vakre stykke om den walisiske rugbylegenden Ray Gravell. Et perfekt manus spilt av en perfekt skuespiller; mitt walisiske hjerte sang og tårene trillet. Vakkert arbeid.

ANMELDELSE: Grav, Gilded Balloon, Edinburgh Fringe ✭✭✭✭✭ (BritishTheatre.com)

Foto: The Other Richard 6.    PSYCHODRAMA (Edinburgh Fringe)

Jeg håper Matt Wilkinsons stykke får et videre liv etter festivalen. En skuespillerinne prøvespiller for en ny sceneversjon av Psycho, og grensen mellom virkelighet og teater blir stadig mer flytende. Emily Bruni var trollbindende, og vendingene i historien var både fengslende og rystende.

ANMELDELSE: Psychodrama, Traverse Theatre, Edinburgh Fringe ✭✭✭✭✭ (BritishTheatre.com)

David Harbour, Bill Pullman og Akiya Henry. Foto: Marc Brenner 7.    MAD HOUSE. (West End)

Triumviratet David Harbour, Bill Pullman og Akiya Henry bar Theresa Rebecks stykke, med mørke undertoner av Letts og McDonough! Dialogen var skarp og sarkastisk, og tempoet i produksjonen var skyhøyt.

ANMELDELSE: Mad House, Ambassadors Theatre London ✭✭✭✭✭ (BritishTheatre.com)

8.    THE PARADIS FILES (GRAEAE)

Full av originalitet fortalte Graeaes opera om «den blinde trollkvinnen», Maria Theresia von Paradis, en historie som fortjener å bli bedre kjent. Scenen var fylt med fremragende talenter.

ANMELDELSE: The Paradis Files, Mercury Theatre Colchester ✭✭✭✭✭ 9.    JORDAN GRAY – IS IT A BIRD?

Jeg gikk glipp av det i Edinburgh, men er så glad for at jeg fikk det med meg på Soho Theatre (før forestillingen på London Palladium!). Alt du har hørt om dette showet er sant – hysterisk morsomt, tankevekkende og helt rått! Ikke gå glipp av Jordan Grays videre eventyr!

10 – FOR QUEEN AND COUNTRY. (ARMY AT THE FRINGE, Edinburgh).

En åpent homofil mann som ble sluppet ned bak fiendens linjer og jobbet som dragartist i Paris under nazistenes okkupasjon? Historien om Denis Rake burde vært pensum; perfekt for filmduken så vel som for dette bemerkelsesverdige teaterstykket.

ANMELDELSE: For Queen and Country, Drill Hall, Army at the Fringe ✭✭✭✭✭

Når vi nå beveger oss forsiktig inn i det nye året, får vi håpe at kreativiteten fortsatt vil blomstre under vanskelige omstendigheter. Beste hilsener, og måtte all dramatikken i livet ditt foregå på scenen!

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV FOR Å HOLDE DEG OPPDATERT

Sjekk vår seksjon for ANMELDELSER jevnlig for flere anbefalinger.