ANMELDELSE: Brass, Union Theatre ✭✭✭✭✭

Jennifer Christie anmelder Brass av Benjamin Till, som nå spilles på Union Theatre i London.

Ensemblet i Brass. Foto: Mark Senior Brass

Union Theatre

6. november 2018

5 Stjerner

Bestill billetter her Brass, med manus, musikk og sangtekster av Benjamin Till, ble bestilt av National Youth Music Theatre i 2014 for å markere 100-årsjubileet for starten av den første verdenskrig. Det er svært passende at denne oppsetningen på Union Theatre er lagt til hundreårsdagen for våpenstillstanden.

Historien følger i hovedsak kjente spor: Gutter som verver seg sammen med kameratene og lyver på alderen for å få kjempe for fedrelandet. Han var bare 15 år. Kvinnene som ble igjen for å ta seg av «mannfolkarbeid», som holdt hjulene i gang og forandret kvinners rolle i samfunnet for alltid. De vanvittige og grufulle forholdene i skyttergravene som bragte død og fortvilelse, men som også smidde bånd mellom kameratene i søla. Og de ufattelige strategiske beslutningene som sendte en hel tropp med venner «over kanten» og rett inn i et kulleregn som utslettet en hel generasjon unge menn.

Barnbow-jentene i Brass. Foto: Mark Senior Så hvorfor fortelle alt dette igjen? Husk mitt ansikt… som teksten lyder. Dette er historier som tåler å bli fortalt om og om igjen, og her finnes friske perspektiver midt i alt det kjente. Som for eksempel kjærlighetshistorien mellom to av soldatene som blomstrer opp i en tid der fengsel var straffen for slike forhold.

Likevel er selve eksistensgrunnlaget for denne versjonen den kraftfulle og vakre musikken, som fungerer som en rød tråd fylt med sannhet og følelsesmessig dybde. Till har skrevet et partitur som pulserer av musikalitet og stråler fra de første bravur-frasene. Det mest interessante ved musikken er de komplekse lagene i harmoniseringen. Ensembelets enestående stemmer står støtt i hjertevarmende ballader og løfter seg til kollektive høyder i fellesnumrene. I tillegg får vi klassisk piano i «sturm und drang»-stil under slagscenene, noe som er helt fantastisk.

The Leeds Pals i Brass. Foto: Mark Senior

Pianoet trakteres mesterlig gjennom hele forestillingen av musikalsk leder Henry Brennan. Det er ingen overraskelse at Brennan har bakgrunn som klassisk pianist før han falt for musikalteateret. Han har også forberedt de musikalske numrene svært godt sammen med ensemblet.

Sasha Regan har regissert og iscenesatt en forestilling med et svært dyktig ensemble, preget av et skarpt blikk for detaljer og timing. Regan støttes av et sterkt kreativt team. Scenografien til Toby Burbidge er utført i treverk med kasser og bord som flyttes for å definere rom og forvandle scenen fra ammunisjonsfabrikkens kantine til krigssonen.

Det er imidlertid Matthew Swithinbanks lysdesign som virkelig gir kulissene liv. Slagscenene er et mesterstykke i bruk av lys og bevegelser som skaper grøssende skygger. De mest gripende scenene er emosjonelt belyst, noe som gir øyeblikkene ekstra tyngde.

For å gi liv til manuset møter vi et meget sterkt ensemble på seksten skuespillere. Her har vi mennene i Barnbow Brass Band som blir soldatene i «Leeds Pals», samt to offiserer, Bickerdyke og Majoren. Så har vi kvinnene fra Barnbow. Sammen utgjør de et enestående ensemble, samtidig som hver enkelt karakter beholder sitt særpreg og gir historien troverdighet.

Soldater fra Leeds Pals i kamp ved frontlinjen i Frankrike i Brass. Foto: Mark Senior

Blant mennene tilhører det største solopartiet Sam Kipling i rollen som korpslederen Alfie. Ikke bare synger han kraftfullt og klangfullt, men han gir også karakteren mange nyanser, særlig i solonummeret i starten av andre akt. Hans søster Eliza spilles av den dynamiske Emma Harold, som synger like strålende.

Bror og søster deltar i en nydelig kvartett sammen med sine respektive kjærlighetsinteresser, Wilfred (Maison Kelly) og Tom (Adam George Smith). Begge disse scenene kunne stått støtt alene, men ved å spille dem mot hverandre løftes de til et høyere nivå.

Med så mye godt materiale blir det en lang forestilling, og selv om det er vanskelig å velge hvilke øyeblikk som burde vært fjernet, ville helheten tjent på å trimme bort et par av numrene. Dette er det eneste lille ankepunktet i et ellers balansert, emosjonelt og underholdende verk, som inneholder noe av den beste musikken jeg har hørt i musikalsk teater.

Spilles frem til 24. november

BESTILL BILLETTER TIL BRASS PÅ UNION THEATRE HER