ANMELDELSE: Jason Gardiner – In The Closet, Crazy Coqs London ✭✭✭✭

Douglas Mayo anmelder Jason Gardiner i In The Closet, et selvbiografisk kabaretshow som nå spilles på Crazy Coqs ved Brasserie Zedel i London.

Jason Gardiner – In The Closet

Crazy Coqs på Brasserie Zedel

4 stjerner

Bestill billetter

In The Closet er et selvbiografisk innblikk i livet og karrieren til koreografen, sangeren og Dancing on Ice-dommeren Jason Gardiner. Vi blir tatt med på en reise gjennom inspirasjon, triumfer og motgang som førte ham fra Australia til London via Hong Kong og USA.

Jeg har fulgt med på Jason helt siden han startet i ensemblet i både Cats og 42nd Street i Australia, noe som falt sammen med starten på min egen livslange musikallidenskap – en avhengighet det virker som om ingen av oss har noe ønske om å kurere.

In The Closet er ikke akkurat en kabaret, ei heller et tradisjonelt enmannsshow; det fungerer snarere som personlig terapi i form av underholdning. Jason gjenforteller høydepunkter fra livet og karrieren, mens smakebiter fra musikalklassikere flyr forbi raskere enn man skulle tro var menneskelig mulig. En blanding av sanger fra A Chorus Line og West Side Story etterfølges av alt fra Irving Berlin og Men At Work til Jerry Herman, Lionel Bart, Charles Strouse, Cy Coleman, Henry Kreiger, Cole Porter, Fritz Loewe, Richard Adler og Jerry Ross, John Kander, Andrew Lloyd Webber, Stephen Schwartz, Anthony Newley og til og med et snev av Perren og Fekaris. Sangfragmentene brukes av og til som de er skrevet, andre ganger litt endret for å passe øyeblikket, eller i noen tilfeller med helt ny tekst – noen mer vellykkede enn andre.

Det er en munter tur nedover minnenes vei, men ikke bli for komfortabel; rett som det er slipper Jason noen bomber fra fortiden sin som i ett tilfelle er ganske rystende. Det står stor respekt av at han velger å dele disse historiene så offentlig.

Man innser raskt at Jason er en altfor stor naturkraft til å holdes tilbake eller presenteres fullt ut på en intim scene som Crazy Coqs. Bortsett fra hans strålende innsats i Ruthless! på Londons Arts Theatre i 2018, innså jeg at jeg aldri hadde hørt Jason synge solo før. Han har kommet seg etter en stemmeoperasjon for noen år siden og er nå i strålende vokalform. Mesteparten av tiden er showet krydret med drama og storhet for å understreke fortellingen, men for min del er noen av de beste øyeblikkene de mer lavmælte og lyriske partiene – tydelige og slagkraftige nettopp fordi de rommer en stille sannhet uten showbiz-fakter.

Dette er en kveld som handler om å overvinne motgang, og som Jason selv sier: en sjanse til å rydde opp og slutte fred med sin konfliktfylte og fargerike fortid – noe han lykkes med på imponerende vis.

Jason har med seg Sorcia og Ryan Joseph på scenen, som bidrar med vokal på enkelte numre og nydelige harmonier på andre.

Phillip Foster har samarbeidet med Jason om denne storslåtte kvelden, og står for musikkarrangementer samt utsøkt akkompagnement på pianoet hele veien. Det er en fryd å lytte til Phillips fyldige spill, som jeg bare kan sammenligne med et tohendt orkester som alltid er i perfekt samspill med artisten, akkurat slik det skal være.

Det er bare én ting som fortsetter å gnage litt etter kvelden. En spesielt rystende erindring akkompagneres av et arrangement av en velkjent sang som ligger så fjernt fra det som faktisk skjedde, at jeg tok meg selv i å blokkere ut teksten for ikke å assosiere det øyeblikket med akkurat den melodien. Det var sikkert gjort for dramatisk effekt, men jeg kjente på en motvilje mot bruken av den.

In The Closet spilles på utvalgte kvelder ved Crazy Coqs frem til 2. februar. Forhåpentligvis vil regissør Heather Douglas etter denne spilleperioden jobbe med Jason for å stramme inn enkelte partier og gi mer klarhet i de mest hektiske sekvensene – der han, for å sitere en kjent Hammerstein-tekst, «could throw a whirling dervish out of whirl». Ingenting er sagt om videre planer for forestillingen, men om showet lærte meg én ting om Jason, så er det at man aldri skal forvente det forventede, og for det andre at han ikke er en type som sitter stille – det bærer alltid fremover.

In The Closet har fungert som en introduksjon til Jason Gardiner for min del. Jeg har nå fått en enda større forståelse og respekt for mannen. Mange kjenner Jason kun som den kvasse dommeren fra Dancing on Ice, men her finnes det så mye mer. Jeg håper Jason gjør en ny kveld der han tolker fulle versjoner av noen av smakebitene fra dette showet. De var så fulle av følelser og ærlighet at jeg er sikker på at Jasons livserfaring og friske blikk ville fått oss til å se på velkjente musikalklassikere med nye øyne – og kanskje, om vi er heldige, på en større scene med noen dansere!