ANMELDELSE: Jersey Boys, New Victoria Theatre Woking ✭✭✭✭

Douglas Mayo anmelder Jersey Boys, som nå spilles på New Victoria Theatre i Woking som en del av den britiske turneen.

Declan Egan, Dayle Hodge, Simon Bailey og Lewis Griffiths i Jersey Boys. Foto: Brinkhoff Mogenberg Jersey Boys

New Victoria Theatre, Woking (UK Tour)

17. oktober 2018

4 stjerner

Turnéplan

Jersey Boys er musikalversjonen av historien om Frankie Valli and the Four Seasons – fra deres spede begynnelse i de røffe nabolagene i New Jersey til deres inntreden i Rock and Roll Hall of Fame. Det er en utrolig fortelling om fire karer som trosset alle odds og skapte noe av den mest minneverdige musikken de siste femti årene.

Genistreken bak forestillingens enorme internasjonale suksess (bortsett fra de medvirkendes talent) er Marshall Brickman og Rick Ellices eksepsjonelt velstrukturerte manus. Historien er delt inn i fire årstider, der hver hovedkarakter er forteller for sin del av forestillingen. Dette gir ulike perspektiver som gjør beretningen til en fengslende opplevelse.

I rollen som Frankie Valli var Dayle Hodge dynamisk, og han leverte en karakter preget av stor integritet. Vallis stemme er et helt unikt verktøy, og Hodge mestret materialet med en imponerende kraft. Hans tolkning av «Can’t Take My Eyes Off You» fikk hele salen til å koke. Hvordan han får det til vet jeg ikke, men det er intet mindre enn imponerende.

Australske Declan Egan bringer sjarmen til Bob Gaudio til scenen med en bemerkelsesverdig letthet. Scenene hans sammen med Hodge ga en god forståelse for hvorfor vennskapet med Valli har vart i alle disse årene. Med sin rike stemme og en herlig nerdete utstråling i de tidlige scenene, var Egans versjon av «Oh What A Night» en ren fryd.

Simon Baileys Tommy DeVito er akkurat passe narsissistisk. Han er fullstendig ute på dypt vann, men hans bravado og urokkelige tro på seg selv – selv mens han synker dypere ned i et økonomisk uføre – er noe av det som gjør denne historien så utrolig. Det ville vært lett å spille DeVito som en ren skurk, men Bailey finner en balanse som gir publikum innsikt i en kompleks mann.

Lewis Griffiths lever seg perfekt inn i rollen som Nick Massi. Med en nydelig, dyp bassrøst som smelter perfekt inn i harmonien i gruppas tidlige låter, gir han oss en interessant studie av en svært uvanlig mann.

Sammen skaper de fantastisk musikk; hit etter hit rulles ut etter hvert som historien utfolder seg. Man glemmer nesten hvor mange av disse sangene som har blitt udødelige klassikere. At den fjerde veggen brytes ved at bandmedlemmene snakker direkte til publikum, gjør at man som tilskuer blir ekstra engasjert i fortellingen.

Musikalsk sett er det ingenting å utsette på denne produksjonen. Francis Goodhands lille ensemble, supplert av noen av skuespillerne underveis, utfyller vokalen perfekt. Takket være Steve Canyon Kennedys lyddesign går ikke et ord tapt, samtidig som man beholder en nærmest konsertaktig atmosfære.

Min eneste bemerkning er at de første tjue minuttene føltes noe forhastet. Jeg er klar over at fortellingen først skyter fart når Four Seasons er etablert, men noen dialogscener ble borte og var vanskelige å tyde helt i starten. Men så snart vi traff «Sherry», var vi i trygge hender; herfra var det bare å nyte gode minner og utrolig musikk.

Alt i alt er Jersey Boys en svært profesjonell og strømlinjeformet forestilling. Des McAnuffs regi og Sergio Trujillos koreografi fungerer utmerket også på turné, men til syvende og sist er det Hodges fenomenale vokalprestasjon som virkelig gjør Jersey Boys-turneen verdt å få med seg.

TURNÉPLAN FOR JERSEY BOYS