Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

  • Siden 1999

    Siste nytt og anmeldelser du kan stole på

  • 26

    år

    det beste fra britisk teater

  • Offisielle billetter

  • Velg dine plasser

ANMELDELSE: Palmyra, Pulse Festival, New Wolsey Theatre ✭✭✭✭✭

Publisert

Av

pauldavies

Share

Paul T Davies anmelder Palmyra, presentert som en del av Pulse-festivalen ved New Wolsey Theatre

Palmyra.

Pulse Festival ved New Wolsey Theatre, Ipswich.

9. juni 2018

5 stjerner

Informasjon om Pulse-festivalen

Den eldgamle byen Palmyra var en av de best bevarte i verden. Helt frem til 2015, da IS tok kontroll over byen, ødela templene (Bel og Baalshamin), plyndret gravene og brukte amfiteateret til offentlige henrettelser. Et år senere, etter at IS var drevet ut, startet gjenoppbyggingen gradvis, selv om historien og kulturen var slettet.

Bertrand Lesca og Nasi Voutsas har skapt et vakkert, voldelig, intenst og urovekkende stykke om ødeleggelse, hevn, barbari og sivilisasjon. De gjør det ved hjelp av knust porselen, og fyller scenen gradvis med murbrokker og støv før opprydningen starter. Det begynner med at de to mennene lager en dans på rulleskøyter, som gradvis blir mer voldelig og aggressiv. Lesca herser med Voutsas og prøver å få publikum over på sin side. En hammer blir en ubehagelig trussel, selv etter at en publikummer fjerner den fra scenen – da kommer Bertrand bare tilbake med en enda større hammer. Gjennom det hele blir man sittende med følelsen av at det er slik barn oppfører seg. Det er slik gutter oppfører seg. Det er slik menn oppfører seg.

De kraftfulle og velvalgte metaforene gir flere lag med mening til den direkte skildringen av Palmyras ødeleggelse. Duoen klarer å gjenspeile ethvert giftig og destruktivt forhold man selv eller venner og familie kan ha opplevd. Når Lesca blir kastet ut av scenerommet, rydder Voutsas bort murbrokkene og starter sin egen dans, noe som gir et lite glimt av håp for fremtidig gjenoppbygging. Jeg opplevde dette som et sterkt stykke som tør å tøye spenningen til det ytterste, samtidig som det unngår å bli belærende. Helt utmerket.

Del dette:

Del dette:

Få det beste fra britisk teater rett i innboksen din

Vær først ute med de beste billettene, eksklusive tilbud og siste nytt fra West End.

Du kan melde deg av når som helst. Personvernerklæring

FØLG OSS