ANMELDELSE: Scaramouche Jones, Strømmes på nett ✭✭✭

Ray Rackham anmelder Scaramouche Jones med Shane Richie i hovedrollen, som nå strømmes via Stream.Theatre.

Shane Richie i Scaramouche Jones. Foto: Bonnie Britain Scaramouche Jones Strømmes her

3 stjerner

En tre-stjerners anmeldelse er ofte litt «både-og». Som den veloppdragne presten i den klassiske vitsetegningen som forsikrer vertskapet om at det råtne egget han spiser er «godt i deler», antyder tre stjerner at forestillingen har både glitrende og mer tvilsomme partier. Scaramouche Jones, i regi av Ian Talbot, er akkurat en slik opplevelse. Til tross for en kraftprestasjon fra Shane Richie, forblir helhetsinntrykket noe ujevnt.

Shane Richie i Scaramouche Jones. Foto: Bonnie Britain

Tittelkarakteren er en hundre år gammel klovn som, på kvelden før det nye årtusenet, bestemmer seg for å fortelle sin livshistorie i forbindelse med sitt aller siste show. Han er klar for å dø, men ikke før han blotter både kropp og sjel for de som lytter. Historien er fascinerende; Justin Butchers monolog tar oss med fra karneval på Trinidad, via konsentrasjonsleirer i Øst-Europa, til Londons gater. På papiret fungerer denne reisen takket være Butchers grep, men forestillingen bruker for lang tid på å komme i gang. Når Scaramouche først begynner å snakke om Ypres og Passchendaele etter 41 minutter, innser man at vi bare har dekket seksten av de hundre årene – og man stålsetter seg for en lang kveld.

Richies prestasjon er gjennomgående god, og tidvis helt fremragende. Han balanserer mesterlig mellom det avantgarde og det folkelige. Det er en tolkning som virkelig fungerer; Richies tidvis urovekkende bravur motveies av fysiske tics og en hjulbent gange som sender tankene til klassisk britisk underholdning. Det er en fryd å se på. Butchers manus er massivt, fullt av møter med slavehandlere, slangesjarmører, Mussolini og fascismens ofre. Richie takler dette ansikt til ansikt, og er kanskje aller best når han legger bort det performative og virkelig viser de emosjonelle sårene etter karakterens mange opplevelser.

Shane Richie i Scaramouche Jones. Foto: Bonnie Britain

Dessverre er ikke Richie nok i seg selv. Produksjonen preges av en kombinasjon av overdådighet som ikke helt henger sammen. Andrew Exeters scenografi, med støvete retromøbler og røde ballonger, fremstår kaotisk på skjermen. Harry Regans lydbilde er for påtrengende, og de flimrende kameraeffektene blir raskt mer et irritasjonsmoment enn et stemningsskapende virkemiddel. De mange tonale skiftene føles mer som et overfall på sansene enn et effektivt regigrep fra Talbot.

Scaramouche Jones er underholdende i sin absurditet og interessant i sin tragedie. Denne produksjonen trekker dessverre mer ned enn den bygger opp under Richies solide skuespill. Som helhet forblir forestillingen et sprikende kaleidoskop som aldri helt finner formen.

BESTILL BILLETTER TIL SCARAMOUCHE JONES