Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

  • Siden 1999

    Siste nytt og anmeldelser du kan stole på

  • 26

    år

    det beste fra britisk teater

  • Offisielle billetter

  • Velg dine plasser

NYHETER

ANMELDELSE: The Rocky Horror Show, New Wimbledon Theatre ✭✭✭✭

Publisert

Av

Daniel Coleman Cooke

Del

The Rocky Horror Show

Wimbledon Theatre

29. februar 2016

4 stjerner

Kjøp billetter til den britiske turneen

The Rocky Horror Show er en musikal-opplevelse uten like. Siden premieren ved den lille scenen Royal Court Upstairs i 1973, har den resultert i en kultfilm, utallige internasjonale oppsetninger og en helt egen subkultur og tilhengerskare.

For de som aldri har sett showet før, er det vanlig at publikum kler seg ut som hovedkarakterene, og man blir oppfordret til å rope ut vittigheter og antydninger, samt reise seg for å danse til showets mange musikalske numre. Resultatet var at Wimbledon Theatre var fylt til randen av nettingstrømper og drag-artister, med en av de mest bemerkelsesverdige atmosfærene jeg noensinne har opplevd.

Historien følger samme spor som mange skrekkfilmer: etter at Janet takker ja til Brads frieri, klarer det lykkelige paret å gå seg vill i regnet. De snubler over slottet til transvestitten Dr. Frank-N-Furter. Her avduker han sin nyeste skapelse, en ung mann ved navn Rocky Horror, som frykter doktoren og avviser hans seksuelle tilnærmelser. Brad og Janet går seg vill i doktorens forunderlige verden, mens noen av hans medhjelpere gjør sitt beste for å ta over kontrollen i slottet.

Handlingen er åpenbart meningsløs (den gir enda mindre mening når du ser den på scenen), men på mange måter er plottet og selve prestasjonene sekundære. Man får inntrykk av at publikum kunne sett tidenes dårligste produksjon uten at det ville spilt den minste rolle, så fast bestemte er de på å ha det gøy.

Musikken er en pastisj over gamle B-filmer i skrekkgenren, og det var mange underholdende låter og samspill med salen, særlig under den berømte «Time Warp». Under sangen «There’s a Light» kom en herlig moderne vri da publikum, helt uten oppfordring, brukte lommelyktene på telefonene sine til å skape en magisk stemning.

Å være på showet for første gang føles litt som å være i en kult der ingen har gitt deg den hellige boken. Alle kan tekstene, dansetrinnene og de interne vitsene. Selv narratøren Steve Punt spøkte innledningsvis: «Jeg vil ikke ødelegge showet for de to-tre av dere som ikke har sett stykket før». Enten må du bare kaste deg ut i det, eller så går du en nokså forvirrende kveld i møte.

Jeg valgte det første og storkoste meg, godt hjulpet av et underholdende ensemble med flere kjente fjes. Diana Vickers (kjent fra X Factor) og Ben Freeman (tidligere Emmerdale) spilte Janet og Brad, og heldigvis føltes det ikke som om de bare var hentet inn for kjendisfaktoren.

Jeg var litt skeptisk til Vickers etter det jeg opplevde som en noe begrenset skuespillerprestasjon i teaterstykket The Duck House for noen år siden. Men det er tydelig at musikaler er hennes rette element; hun var en herlig naiv Janet mot Freemans nerdete Brad. Freeman var så overbevisende i rollen, og har en så storslått sangstemme, at jeg faktisk ikke skjønte at det var ham før etter forestillingen.

I et svært talentfullt ensemble var understudy Lauren Ingram et klart høydepunkt som Columbia. Jeg hadde sett frem til å se Sophie Linder-Lee i rollen (som ligger så langt unna hennes forrige rolle som Glinda som det er mulig å komme), men Ingram var en formidabel erstatter i det som kanskje var hennes aller første gang på scenen i denne rollen. Morsom, sjarmerende og en fantastisk sanger – dette var en av de beste prestasjonene av en understudy jeg har sett.

Kristian Lavercombe skal visstnok ha spilt rollen som Riff-Raff over 1000 ganger verden over, så det er ingen overraskelse at han sitter som et skudd i rollen. Likevel var Richard Meeks Eddie/Dr Scott til tider litt lavmælt og vanskelig å høre over Ben Van Tienens herlige orkester.

Narratør Steve Punt holdt god flyt i forestillingen med smarte dagsaktuelle vitser og improviserte replikker. Koreograf Nathan Wright traff den rette tonen med merkelige og sprø numre, mens Nick Richings lysdesign er både imponerende og dramatisk.

Rocky Horror er et show som mangler mye når det gjelder handling og fokus; jeg mistenker at om jeg hadde sett det før det oppnådde kultstatus, ville jeg kanskje hatet det. Men i dag er dette showet så mye mer enn bare det som skjer på scenen – som teateropplevelse er det noe man rett og slett ikke bør gå glipp av.

ROCKY HORROR ER FOR TIDEN PÅ TURNÉ I STORBRITANNIA. KLIKK HER FOR BILLETTER

Del dette:

Få det beste fra britisk teater rett i innboksen din

Vær først ute med de beste billettene, eksklusive tilbud og siste nytt fra West End.

Du kan melde deg av når som helst. Personvernerklæring

FØLG OSS