ANMELDELSE: Tøffe Tulla og andre fantastiske fortellinger, Leicester Square Theatre ✭✭✭

Foto: Steve Ullathorne Vims og andre vidunderlige historier

3 stjerner

Leicester Square Theatre

9. august 2015

Det sies at man bør omfavne sitt indre barn, og denne helgen har jeg tatt det helt til det ytterste. Etter å ha sett den fantastiske Hetty Feather på fredag kveld og Pixars herlige Innsiden Ut på lørdag, fantes det vel ikke en bedre anledning enn å anmelde en forestilling basert på Julia Donaldsons mest populære barnehistorier?

Denne produksjonen er regissert av den anerkjente Sally Cookson, som også var hjernen bak Hetty Feather. Det var flere tydelige likhetstrekk mellom de to; den aktive og livlige scenen som minnet om et lekerom, bruken av lydeffekter på scenen og den kreative bruken av rekvisitter. Likevel var denne forestillingen tydelig rettet mot en mye yngre aldersgruppe enn Hetty Feather, noe som gjenspeilet seg i historiene (så her slapp man heldigvis triste øyeblikk med skjelvende lepper).

Den timelange forestillingen dekket fire av Donaldsons kjente bøker (dog ikke Gruffalo, noe som tydelig skuffet barnet ved siden av meg): Vims, Flyndre i klemme, Kjempen som ville være fin og Liten og trang. Alle historiene bød på mye moro, spesielt sistnevnte, hvor Darren Seed var hylende morsom i rollen som den gamle kvinnen – her fremstilt som en herlig eksentrisk sørstatsfrue fra USA.

Tekstene hadde en kvalitet som minnet om Dr. Seuss, og den sjarmerende, upretensiøse måten dyrene ble fremstilt på ga mye latter – som da puter ble forvandlet til kuer og skjerf ble til slanger. Det var også en fin bruk av projeksjon, der et utvalg sjødyr ble vist mot et hvitt laken. Ensemblet spilte også egne instrumenter på scenen, og Joe Carey (som er slående lik komikeren Alan Davies) imponerte særlig på trompet.

Mye av humoren var fysisk og basert på slapstick, noe de tre skuespillerne formidlet på en herlig teit og energisk måte. Darren Seed utmerket seg spesielt; han har et fantastisk utvalg ansiktsuttrykk og et stort talent for karakterspill. Joe Carey var også svært fornøyelig, særlig som den klossete og vennlige kjempen i Kjempen som ville være fin. Peta Maurice kompletterte trioen og spilte en overbevisende fiskerkone fra Cornwall under historien om Vims.

Selv om jeg åpenbart ikke er i målgruppen for denne produksjonen, elsket barna rundt meg det de så. Det er lett å se at dette er en flott utflukt for alle barnefamilier. Donaldsons fortellinger er enkle og underholdende, og det entusiastiske ensemblet sammen med en god regi gjør forestillingen absolutt verdt turen.

Vims og andre vidunderlige historier spilles frem til 31. august 2015