ANMELDELSE: An Evening At Joe's, Joe Allen Covent Garden ✭✭✭

Julian Eaves anmelder An Evening At Joe's – en strømmet kabaretaften som samler inn midler for å sikre fremtiden til et av teaterverdenens mest kjære spisesteder.

An Evening At Joe's

Lørdag 4. juli – på nett

3 stjerner

Se online her

Jo lenger nedstengningen varer, jo flinkere virker vi alle å bli til å finne kreative løsninger. Dette gjelder spesielt for den ukuelige restauranten Joe Allen i Londons Covent Garden. Stedet har alltid vært et «hjem» for teater- og underholdningsbransjen, og har lang fartstid med å arrangere middagskabareter med det fremste av talenter fra West End. Denne gangen dreide det seg om en innsamlingsaksjon for Covid-19-krisefondet, i et forsøk på å sikre restaurantens videre drift.

Med dragartisten La Voix som vert, bød kvelden på mange bidrag via Zoom. Lucy Williamson leverte en varm og klangfull «Being Alive», like før restaurantens ansatte viste oss hvordan man lager en klassisk «Joe Allen»-cocktail – det er ikke hver dag man ser innslag av matprogram snike seg inn i en showbiz-kabaret! Over 1000 seere fulgte med «live» da buktaleren Stephen Hewlett inntok scenen. Deretter fikk vi se Patricia Hodge og Derek Jacobi diskutere i-landsproblemer mens de prøvde å bestemme seg for hva de skulle bestille.

Fra Fee var nestemann ut og sang seg gjennom «Someone To Watch Over Me» med sin nydelige baryton. Vokalteknikken hans på verset minnet om ekte Broadway-stil fra 1920-tallet – halvoperatisk i fremføringen for å nå ut i alle hjørner av de enorme teatersalene – før han valgte den sedvanlige ballade-stilen på refrenget med en storslått avslutning. Vertinnen La Voix løste utfordringen med manglende kapellmester med sin varemerke-lipsync, noe som fungerte utmerket i «Don’t Rain On My Parade». Hvis du liker den stilen, var dette meget profesjonelt utført.

Vi fikk imidlertid høre «ekte» stemmer da Lucy og Fra Fee sang duetten «Sue Me» fra «Guys’n’Dolls» til et forhåndsinnspilt akkompagnement. Debbie Kurup befant seg i samme rom som sin pianist for en supercool, luftig, men sanselig versjon av «What’s Love Got To Do With It?». Pianoet lå dypt i lydbildet mens stemmen hennes strålte med en skarphet som ga den kjente låten en helt ny atmosfære.

Alt i alt var det mindre musikk enn i en konvensjonell kabaret. Likevel var det herlig å høre en av de aller første servitørene hos Joe Allen fremføre «Oh, my feet» fra Frank Loessers «The Most Happy Fellah» – et kort, men velvalgt nummer. Husk at det fortsatt er mulig å donere penger til restauranten hvis du vil støtte dem uten å faktisk få servert mat eller drikke! Det gir god karma.

Med den tanken i bakhodet rundet Claire Moore av med en lystig, jazzpreget miks av «Tomorrow» fra «Annie» og Noel Gays oppmuntrende 1931-klassiker «Laughing At The Rain». Til slutt leverte Gary Wilmott en strålende «Lola» fra «Copacabana». Helt perfekt!