ANMELDELSE: Bound, Southwark Playhouse Online ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Jesse Britons Bound, som nå strømmes på nettet som en del av Southwark Stayhouse, presentert av Southwark Playhouse.

Bound Bound

Southwark Stayhouse Online

Dato: Når du trykker på play.

4 stjerner

Tilgjengelig nå

Det er en spesiell opplevelse å se teater på nett. Hvem skulle trodd at bufring ville bli en del av de kunstneriske frustrasjonene våre? Ikke alle teatre har de samme tekniske musklene som NT Live, og en strømming kan uansett bare gi en smakebit på hvordan det faktisk var å sitte i salen. Men jeg, og helt sikkert mange av dere, er takknemlige for tilbudet – spesielt når det gir oss sjansen til å se forestillinger vi gikk glipp av. Et slikt tilfelle er Southwark Stayhouse, hvor Southwark Playhouse nå strømmer sine produksjoner, og Bound av Jesse Briton er en ordentlig perle å oppdage.

Stykket omtales treffende som «Seks skuespillere, fem stoler, ett bord og et hav», og følger seks fiskere fra Devon idet de legger ut på sin siste reise. Rederiet deres er konkurs, men desperate etter inntekt satser mannskapet på at de skal være den eneste fiskebåten på havet og dermed få storfangst. Det er de ikke, og når været snur, skjønner man raskt hvilken vei historien bærer. Ensemblet – Thomas Bennett, James Crocker, Joe Darke, Alan Devally, Daniel Foxsmith og John McKeever – er fantastiske; hver og en med tydelige karakterer preget av personlige bekymringer og ytre press. På den lille scenen i The Vault under London Bridge fanges klaustrofobien om bord perfekt, men kollisjonene mellom de ulike egoene og den maktpregede poseringen fører til en del roping, noe som gjør teksten tidvis vanskelig å tyde gjennom skjermen. For å dekke overgangene brukes sjømannsviser fra regionen, litt på samme måte som forestillingen Wonderland på Hampstead Theatre brukte arbeidersanger for å mane frem gruvestreiken i 84/85. Dette hadde nok vært svært slagkraftig i teatersalen, men i stua kan det føles en smule stereotypt gjennom en skjerm.

Likevel regisserer Briton med en tydelig nerve, og det er åpenbart at dette stykket bunner i noe personlig. Musikken og bevegelsene av Joe Darke (som også var assisterende regissør) er svært effektive, og måten mannskapet beveger seg på skipet er slående. Og her er grunnen til at du bør holde ut, selv om sofaen hjemme føles litt for komfortabel til at du føler deg «henskylt» til havs: Mellomværendet mellom mennene, poseringen og egoene skrelles endelig bort idet mannskapet må se døden i hvitøyet. De siste tjue minuttene er praktfulle, dypt rørende og overvelder deg med emosjonelle bølger ved hjelp av svært enkle virkemidler. Det er et bevis på teaterets vitalitet og egenart, og vel verdt tiden din. Selv om jeg ikke vil venne meg til å se teater foran PC-en, er jeg veldig glad for at jeg fikk muligheten til å se Bound.

https://southwarkplayhouse.co.uk/streaming/