ANMELDELSE: Girls, Soho Theatre ✭✭✭✭✭

Girls

Soho Theatre

29. september 2016

5 stjerner

Bestill billetter

Møt Halle, Ru og T – tre skolejenter som er kidnappet fra landsbyen sin og ført bort, sammen med utallige andre vi ikke ser, i fangenskap. Landsbyen blir aldri navngitt og årstallet blir aldri spesifisert, men likhetstrekkene med Boko Haram-kidnappingene i 2014 er for sterke til å ignoreres. Alle tre er desperate etter å komme hjem. Den naive Tisana drømmer om en heltemottakelse, mens den kyniske Haleema sliper en kniv i ly av mørket. Samtidig gjør Ruhab, den siste i trekløveret, det hun må for å overleve.

Innimellom krangler de, forteller grove vitser, snakker om gutter, synger, danser og leker – kort sagt, de oppfører seg som de tenåringsjentene de faktisk er. Disse glimtene av glede gir avbrekk i det usikre og monotone fangenskapet. De snakker om Beyoncé og Rihanna, gjør narr av venner og familie, og klager over at de går glipp av Big Brother. Disse kulturelle referansene fungerer som markører for tid og sted, og publikum blir brått påminnet om at dette skjer akkurat nå, i vår verden av Kardashians, Twitter-feeder og repriser av Family Guy. Jentene i tittelen burde ha vært vanlige ungdommer med vanlige problemer, ikke tvunget til å kjempe for livet i en terroristleir. I et annet liv kunne dramatiker Theresa Ikokos karakterer vært helt ordinære tenåringer, og det er nettopp dette som gjør Girls så ekstraordinær og så ubehagelig aktuelt.

Ikokos fengslende 90-minutters stykke kaster ikke bort et sekund i det det raser mot sin uunngåelige, hjerteskjærende konklusjon. Resultatet er nådeløst knusende og vil bli sittende i deg lenge etter at du har forlatt teateret. Men Girls er også morsom – uventet, intenst og trassig morsom – når trioen snakker til hverandre med den herlige, ufiltrerte ærligheten som følger med et nært vennskap.

De tre kvinnelige skuespillerne er utrolig talentfulle. De spiller ball med hverandre med en rørende og realistisk jenteenergi, og svinger mellom følelser og stemninger like raskt som enhver tenåring ville gjort. Anita-Joy Uwajeh er strålende som Haleema, en guttejenteaktig motvekt til de andres mer hjemmekjære femininitet, men samtidig smertelig lojal og beskyttende. Hun og Abiola Ogunbiyi (Tisana) er fantastiske når de rollespiller andre mennesker og skaper en virkelighetsflukt der de er feirede og suksessrike, men aller viktigst: trygge. Yvette Boakyes tolkning av Ruhab er en subtil, men trollbindende prestasjon.

Lyssdesignet til Andy Purves er mesterlig. Han leker med plutselig mørke og flimrende lys for å antyde en snikende panikk – en allestedsnærværende følelse av fare som alltid lurer i bakgrunnen. Rosanna Vizes skrånende, klaustrofobiske scenografi fungerer både som skog og landsbyhytte, der de surrealistiske nyansene i rosa og lilla virker som en hån mot et typisk jenterom. Scenografien deler scenerommet inn i en smal stripe, noe som tvinger publikum helt opp i handlingen og krever at de ser etter og anerkjenner at dette faktisk skjer.

Girls er en sterk påminnelse om at Boko Haram-jentene, og utallige andre, fremdeles ikke har kommet hjem. Stykket er konfronterende uten å være dømmende, og inderlig uten å miste realismen. Med sitt kraftfulle manus og like sterke skuespillerprestasjoner er Girls en obligatorisk teateropplevelse denne høsten.

Spilles til 29. oktober

BESTILL BILLETTER TIL GIRLS PÅ SOHO THEATRE HER