ANMELDELSE: Sleepless the musical, Troubadour Wembley Park ✭✭✭

Mark Ludmon anmelder musikalen Sleepless med Jay McGuiness og Kimberley Walsh i hovedrollene ved Troubadour Wembley Park Theatre.

Kimberley Walsh (Annie), Jack Reynolds (Jonah) og Jay McGuiness (Sam) i Sleepless: A Musical Romance. Foto: Alastair Muir Sleepless: A Musical Romance

Troubadour Wembley Park Theatre, London

Tre stjerner

Bestill billetter til Sleepless her

Mens verden er i klørne på en global pandemi, tilbyr en ny musikalversjon av den klassiske romantiske komedien Sleepless in Seattle (Søvnløs i Seattle) et par herlige timer med ren eskapisme. De to hovedkarakterene befinner seg over 400 mil fra hverandre gjennom det meste av historien, men du glemmer nesten alt om sosial distansering – selv om du sitter der med ansiktsmaske, minst en meter unna alle utenfor din egen «kohort».

I fotsporene til filmen fra 1993, tar Sleepless: A Musical Romance deg med tilbake til 90-tallet, en tid før mobiltelefoner og sosiale medier. Med et behagelig musikkinnslag av jazz og swing, minner den musikalsk om Harry Connick Jr.-lydsporet fra en annen rom-com-klassiker, When Harry Met Sally (Da han møtte henne), og sender nostalgiske tankar tilbake til en tid med klassisk, gammeldags romanse. Det er fortidens romantiske filmer og sanger som inspirerer den unge kvinnen Annie til å oppsøke enkemannen Sam, etter at hans 10-årige sønn, Jonah, lurer ham til å snakke på radio om drømmen om å finne en ny kone. Annie er i Baltimore, Sam er i Seattle, og historien følger de mange vendingene som er skjebnebestemt til å føre dem sammen.

Harriet Thorpe (Eleanor) og Kimberley Walsh (Annie) i Sleepless. Foto: Alastair Muir

Rollene som ble skapt av Meg Ryan og Tom Hanks i filmen, spilles her med sjarme og utstråling av Kimberley Walsh og Jay McGuiness, som gjenforenes etter fjorårets musikalversjon av en annen Hanks-film, Big. Under ledelse av regissør Morgan Young og manusforfatter Michael Burdette, er produksjonen stram og har godt tempo, selv om noe av komedien i den romantiske komedien forsvinner litt i det enorme rommet i Troubadour Wembley Park Theatre. Til tross for dette er det mange øyeblikk hvor forestillingen glitrer. Som Annies mor lyser Harriet Thorpe opp sine få scener med sin sprudlende humor, mens Cory English er perfekt som Sams småviri, men godhjertede venn, Rob. Det er også sterke prestasjoner fra Daniel Casey som Annies nevrotiske forlovede Walter, Tania Mathurin som bestevenninnen Becky, Charlie Bull som Sams date Victoria, og Dominique Planter som en av hans mer ivrige beundrere. Fire gutter rullerer på rollen som Jonah, og Jobe Hart imponerte stort den kvelden jeg var der, både som skuespiller og sanger.

Cory English, Tania Mathurin, Kimberley Walsh, Jay McGuiness, Harriet Thorpe og Daniel Casey i Sleepless. Foto: Alastair Muir.

Koreografien er nedtonet – den har blitt beskrevet av skaperne som mer et «skuespill med musikk» – men det fengende partituret, komponert av Robert Scott med tekster av Brendan Cull, har flere høydepunkter. Fra Annies kraftfulle avslutning på første akt, «Things I Didn’t Do», og den sjarmerende duetten «Are You Looking Up?», til et energisk shownummer fra Rob og Jonah, «Now or Never». Flere av låtene er avgjort fengende, inkludert Annies livlige «It’s Out Of My Hands», som har bitt seg helt fast på hjernen.

Morgan Larges smarte og allsidige scenografi viser bylandskap og strektegninger inspirert av Sams yrke som arkitekt. Scenen er i nesten konstant bevegelse uten at det virker distraherende, takket være Ian William Galloways videodesign og Ken Billingtons lyssetting. På sitt beste er Sleepless: A Musical Romance sjarmerende og kan til og med bringe fram en tåre i øyekroken – og ikke bare fordi det er første gang siden mars vi får nyte live-forestillinger og et ekte orkester inne i et teater.

Jack Reynolds (Jonah) og Jay McGuiness (Sam) i Sleepless. Foto: Alastair Muir

Det er absolutt ingen grunn til bekymring for koronavirus når man besøker forestillingen. Alles temperatur sjekkes raskt ved inngangen, og alt personale og publikum bruker masker innendørs. Jeg glemte raskt at jeg hadde på meg ansiktsmaske, og det finnes gjennomsiktige visir som et alternativ. Folk sitter sammen i sine «kohorter» med minst én meters avstand, ofte mer, mens piler og vakter sørger for at flyten går i én retning – med håndsprit tilgjengelig overalt. Barene er åpne, med god plass til å spre seg i det romslige teatret både før forestillingen og i pausen. Takket være størrelsen på Troubadour Wembley Park Theatre er det rigget for 2 000 personer, men kun 400 seter er i bruk per forestilling. Det er kanskje ikke ideelt, men enn så lenge er det den beste og tryggeste måten å oppleve teater på.

Spiller til 27. september 2020

BESTILL BILLETTER TIL SLEEPLESS