Anmeldelse: Sea Wall med Andrew Scott, Sea Wall Films ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Andrew Scott i Sea Wall av Simon Stephens, som nå strømmes på nett av Sea Wall Films. Strømmingen er forlenget til 25. mai.

Andrew Scott i Sea Wall Sea Wall Sea Wall Films, frem til 25. mai

4 stjerner

Det er ikke mye positivt å si om dagens situasjon, men jeg vet at mange teaterelskere finner trøst i å se forestillinger på nett. Strømming begynner nå å finne formen, og i likhet med tradisjonelt teater tilbys det både klassiske nyoppsetninger og muligheten til å oppleve nye verk – hovedsakelig monologer. En slik klassisk monolog er Simon Stephens' halvtimes lange, røffe, men vakre stykke «Sea Wall» fra 2012, fremført av Andrew Scott.

Idet han snakker direkte inn i kameraet, slik han gjør til publikum i teatersalen, forteller Alex det som burde vært en helt vanlig historie om å besøke svigerfaren i Sør-Frankrike på ferie med kona og datteren. Han filosoferer over religion, tro og fotografi, samt gledene og utfordringene ved å være far. Lyset glitrer på overflaten, men under lurer et knusende tap som utfordrer alt – og å røpe mer enn det ville ødelegge opplevelsen.

Det som får dette stykket til å fungere så eksepsjonelt godt, er nyansene i både Stephens’ manus og særlig Scotts skuespill. Det er lavmælt og nært; alt fra datterens små fingre og bevegelser til svigerfarens maskulinitet og landskapet han befinner seg i, males frem gjennom alkymien mellom tekst og tolkning. Tragedien treffer så hardt nettopp fordi melodramaet glimrer med sitt fravær. Jeg trengte flere minutter på å samle meg etter å ha sett det. De siste minuttene er hjerterå.

Regien ved Simon Stephens og Andrew Porter sørger for at enkelheten bevares; dette er en dempet og hjerteskjærende beretning om kjærlighet og sorg. Man bør kanskje være i rett sinnstemning før man ser det, for det vil garantert gjøre inntrykk. Men se det likevel, for å beundre en nydelig prestasjon i en skjør og tragisk fortelling.

https://youtu.be/j01kVmBoJW0