TILBAKEBLIKK: Blythe Jandoo

Denne ukens Throwback Thursday byr på en prat med Blythe Jandoo, som har medvirket i de nylige West End-oppsetningene av Joseph and the Amazing Technicolor Dreamcoat og Disneys Aladdin.

Blythe Jandoo Foto: Ruth Crafer 1) Hva var den aller første forestillingen du gjorde som barn, og hva var det som trakk deg inn i teaterverdenen?

Jeg begynte med ballett da jeg var 3 eller 4 år gammel, og jeg elsket det! Dansen skulle alltid være en del av livet mitt. Forestillingen som virkelig fikk meg hekta på musikaler, var Trollmannen fra Oz på The Royal Lyceum Theatre i Edinburgh. Jeg gikk på Lyceum Youth Theatre, noe som ga meg muligheten til å gå på audition for de profesjonelle forestillingene som trengte barn. Jeg fikk rollen som en av Munchkins/Ozians i Trollmannen fra Oz som 12-åring, og jeg nøt hvert sekund på scenen. Fra da av visste jeg at dette var noe jeg ville satse på.

2) Hvordan var audition-prosessen for store musikaler som Aladdin?

Jeg har vært på hundrevis av auditions nå, og noen av de tøffeste og lengste prosessene har vært for de store West End-musikalene. Da jeg prøvde meg for den originale besetningen i Aladdin, var jeg gjennom 6-7 runder, kom til finalen, men fikk ikke rollen. Da jeg prøvde på nytt to år senere – etter å ha fått mer erfaring fra andre fantastiske jobber – trengte jeg bare tre runder før den var min. For ensemble-plasser starter man som regel med dans; det kan være en kombinasjon av stiler og tekniske elementer som er spesifikke for showet, som triks, høye spark eller stepp. Andre runde er en selvvalgt sang. Deretter er det vanligvis mer dans og sang av materiale fra selve forestillingen. Hvis de ser etter deg som understudy, må du synge og lese materialet til rollene du skal dekke. I finalerunden handler alt om å sette sammen en besetning som fungerer, gjerne foran hele det kreative teamet og castingansvarlig.

3) Hva er din rutine hver kveld når du skal gå inn i rollen før en forestilling?

Det første store steget er sminke, parykk og kostyme. Så snart man bokstavelig talt trer inn i skoene til karakteren sin, merker jeg at jeg kommer «i sonen». Å gå gjennom replikker og jobbe med aksenten (hvis rollen krever det) forbereder meg også. Jeg trenger ikke være i karakter når jeg er bak scenen, men rett før jeg går på, liker jeg å tenke over hva som nettopp har skjedd i karakterens liv og hva som er mitt mål i den neste scenen.

4) Fortell oss om et av dine beste eller morsomste minner fra scenen?

Mitt absolutte favorittøyeblikk var å fly på det magiske teppet i Aladdin da jeg spilte Jasmine, og synge «A Whole New World» for første gang. Ingenting slår det. Starlight Express var også alltid spennende, og det hendte ofte at noen – inkludert meg selv – falt, noe som kunne være hylende morsomt så lenge ingen skadet seg. Å starte forestillingen på toppen av en rampe er noe jeg aldri vil glemme.

Blythe Jandoo som Jasmine 5) Hvordan holder du kreativiteten ved like under lockdown?

Under lockdown har jeg jobbet med Pitlochry Festival Theatre; laget veiledninger, danset, sunget, jobbet med ny dramatikk og lest poesi og noveller. Det har virkelig holdt meg i gang. Jeg har også undervist i danseklassen min, Dance for Actor/Singers, på nett. Det har vært kjempekoselig fordi jeg elsker å ha kontakt med miljøet. Å lese teaterstykker sammen med venner har også vært en ny måte å holde kreativiteten i form på.

6) Hvilke tre ting finner vi alltid i din garderobe? (F.eks. lykkebringere, ting som hjelper deg på scenen, blå M&Ms...)

Jeg har alltid bilder av venner og familie i garderoben. Det gjør at de føles nær når jeg er på teatret hele dagen og kvelden, og det minner meg på å ringe dem. Jeg har også alltid ingefær-drops for å holde halsen varm, og en høyttaler så jeg kan høre på musikk for å gire meg opp før forestilling, eller meditere og slappe av mellom slagene.

7) Hvilket cast-album hører du mest på akkurat nå?

En venn introduserte meg nylig for Girl From The North Country! Jeg fikk ikke sett den live, men jeg elsker soundtracket.

8) Hvis livet ditt var en musikalkomedie, hva ville tittelen vært og hvorfor?

Hvis livet mitt var en musikal, ville den hett «Full Steam Ahead», for det er slik jeg lever! Jeg griper alle muligheter og sier alltid ja. Noen ganger glemmer jeg å slappe av og bare sette pris på tilværelsen, men det er noe jeg prøver å lære meg.