ANMELDERNES FAVORITTER 2021 – Paul T Davies – Hans utvalgte høydepunkter fra British Theatre

Hvert år ser vi tilbake på teaterøyeblikkene som begeistret oss. Paul T Davies har sett nærmere på året 2021 og satt sammen sin «Critic's Choice 2021».

Det er fortsatt tøffe tider for teater og kunstfeltet. Selv om restriksjonene ble lettet på, vet vi alle at pandemien ikke har forsvunnet, og vi lever i skyggen av avlyste forestillinger og sykdom – og verre kan være i vente. Men når teppene først har gått opp, har teatret kommet stormende tilbake, så jeg vil gjerne ta meg tid til å hylle mine personlige favoritter fra året som gikk.

Six the Musical. Foto: Pamela Raith SIX – Vaudeville Theatre London Jeg innrømmer at jeg er sent ute til festen, men i løpet av sekunder forsto jeg hvorfor Six er en av de mest populære nye musikalene de siste årene. Det viste seg at det jeg trengte for å glemme bekymringene mine for en stund, var en 90-minutters konsert fremført av de seks konene til Henrik VIII. Frekt og energisk, tekstene er sensasjonelle, ensemblet sublimt og musikken løfter taket! Jeg ga den sjeldne seks stjerner – det er den perfekte virkelighetsflukten! Les anmeldelsen av Six.

Constellations – Vaudeville Theatre London og på nett

Geni-grepet i Donmar Warehouse-produksjonen var å ha fire forskjellige besetninger som ga ulike perspektiver og dybde til Nick Paynes kloke skuespill om multiverset. Jeg anmeldte den ikke her, men så paret Russell Tovey og Omari Douglas. Uten å endre teksten kastet de nytt lys og undring over manuset. Strålende spilt – dette var min «Revival of the Year».

Ben Daniels og Dino Fetscher i The Normal Heart. Foto: Helen Maybanks The Normal Heart – National Theatre Det finnes noen skuespill, sjeldne som de er, som forandrer livet ditt. Den første London-oppsetningen av The Normal Heart i 1986 gjorde nettopp det, av mange grunner, og National Theatre presenterte nå den første London-nyoppsetningen siden den gang. Og årene har vært gode mot stykket. Selv om det er litt vel høylytt enkelte steder, står det sinte budskapet og den mørke humoren tydeligere frem, og et fantastisk ensemble, anført av den utmerkede Ben Daniels, brakte Kramers hjerteskjærende stykke til live med akutt kraft. Daniels får min stemme som Årets skuespiller. Les anmeldelsen av The Normal Heart

After Life – National Theatre. Foto: Johan Persson. After Life – National Theatre

Et stykke om døden og etterlivet burde kanskje ikke vært forlokkende etter 2020. Men Jack Thornes utsøkte, sensitive og vakre dramatisering av filmen fra 1998 fanget livets avgjørende øyeblikk, alle gjenfortalt og nedtegnet før sjelene kan vandre videre. Dypt bevegende. Jeg håper på en nypremiere, slik at jeg får sjansen til å anmelde det! Årets beste nye stykke – i et år preget av mange gode nyskrevne verk.

Foto: Pamela Raith Cruise – Duchess Theatre Den første forestillingen jeg så etter at restriksjonene ble opphevet, var Jack Holdens briljante reise gjennom Soho på 1980-tallet. Den oppdaterte temaene fra The Normal Heart ved å fortelle en personlig historie om pandemi, fellesskap og, til syvende og sist, håp. Sammen med Channel 4-serien It’s a Sin lærte den en yngre generasjon nøyaktig hvordan AIDS-epidemien var. Fremragende tekst og fremføring, og morsommere enn temaet skulle tilsi – dette er et utmerket tilskudd til LHBTQ+-kanonen. Les anmeldelsen av Cruise

Simon Darwen og Tanya Loretta Dee. Foto: Pamela Raith Sirens – Mercury Theatre Colchester Mercury Theatre åpnet endelig dørene etter en omfattende renovering, og bygget er fantastisk og fullt av liv. Men det var Kenny Emsons nye stykke, satt opp på den mindre Studio-scenen, som fanget hjertet mitt. Med røtter i arbeiderklasselivet i Essex var stykket, i likhet med alle hans verk, autentisk, poetisk og vakkert fremført. Tidsforflytninger over sytten år ble håndtert med stor dyktighet, og Tanya-Loretta Dee får min stemme som Årets skuespillerinne for sin rolle som en sørgende mor som fortsetter å gå fremover. Vakkert. Les anmeldelsen av Sirens.

2020-ensemblet i Leopoldstadt. Foto: Marc Brenner Leopoldstadt – Wyndham's Theatre

Igjen et tungt stykke med alvorlig tematikk, men i Tom Stoppards (muligens) siste skuespill tar han for seg sin familiehistorie og de enorme ødeleggelsene under Holocaust. En stor besetning tar oss gjennom den hjerteskjærende historien, med en uforglemmelig og bevegende siste akt. Se gjerne BBCs Imagine-dokumentar om ham. Suverent.

Michael Sheen i Under Milk Wood. Foto: Johan Persson Under Milk Wood – National Theatre Nok en triumf for National Theatre med en oppfinnsom produksjon av «Wales' nasjonalstykke». Handlingen er lagt til et pleiehjem, og rammen er litt av et sjokk i starten, men Michael Sheen (formidabel) ledet kyndig et ensemble av eldre skuespillere inn i den magiske verdenen i Llarergub. Les anmeldelsen av Under Milk Wood

First Time – Mercury Theatre HIV-pandemien og dens arv ga mange paralleller til vår nåværende situasjon, selv i stykker skrevet før 2020. Nathaniel Halls dypt personlige beretning om sin status besøkte Mercury Theatre på turné. Gripende, rørerende og med en snert av tørr humor – det var akkurat så bra som jeg håpet. Få det med deg hvis du kan. Les anmeldelsen av First Time. Come From Away, Hairspray, Mamma Mia!, Everybody's Talking About Jamie, Aladdin på Mercury Theatre og alle produksjoner som har inntatt scenen og underholdt publikum.

Vi kan ikke takke dere nok. Ta vare på hverandre, fortsett å være kreative, og vi lever i håpet om lysere tider.

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV