FORHÅNDSVISNING: Europe After The Rain på Mercury Theatre Colchester

Paul T Davies tar en nærmere kikk på Oliver Bennetts Europe After The Rain og tar en prat med skuespillerne som nå er i full gang med prøvene før sesongen ved Mercury Theatre Colchester.

Natasha Kafka, James Alexandrou og Anna Koval under prøvene til Europe After The Rain. Foto: Robert Day Jeg skal innrømme en liten «humble brag» når det gjelder Oliver Bennetts surrealistiske, morsomme og foruroligende nye stykke. Jeg satt i juryen for Mercury Theatre Playwriting Prize i 2017, og i andre runde kjempet jeg for Europe After The Rain. Faktisk sa jeg selvsikkert: «Dette er vinneren», en av de få gangene jeg følte at jeg faktisk skjønte noe om dramatikk. Det vant da også, og nå skal Mercury sette opp Olivers visjon, slik at et større publikum får høre hans unike stemme. Jeg møtte skuespillerne James Alexandrou (Will), Simon Haines (Max), Natasha Kafka (Marta) og Anna Koval (Yana), samt regissør Cara Nolan under prøveperioden.

Cara Nolan regisserer Europe After The Rain ved Mercury Theatre Colchester. Foto: Robert Day

Stykket forestiller seg en nær fremtid der USA har trukket seg ut av NATO, flyktninger strømmer inn i Vest-Europa, og på en kunstig strand et sted i England samles karakterene for å høre utfallet av et valg som kan bringe et ytre høyre-parti til makten. Jeg startet med å spørre skuespillerne om deres første tanker og reaksjoner på stykket, og unisont (selv om jeg snakket med dem hver for seg), lovpriste de kvaliteten på manuset. Anna, som spiller Yana, er selv dramatiker og ble stadig overrasket over teksten: «Yana er isolert i sin egen verden, en kvinne som har måttet flykte, som må være klar til å pakke og dra på et øyeblikks varsel. Det jeg har oppdaget i prosessen, og gjennom bakgrunnshistorien vi har skapt for henne, er at hun har en voldsom frykt for å møte tapet og ensomheten hun har gjennomgått, og hun har kanalisert dette inn i handlinger som er ubetydelige, men som holder henne oppe.» Dette har definitivt påvirket forholdet til datteren Marta, og Natasha Kafka føler at dette er det perfekte stykket å gjøre sin teaterdebut i. «Hun virker mer moden enn moren», sier hun, «men hun er mer enn bare en trassig tenåring. Hun har blitt dratt fra sted til sted, noen ganger med gode grunner, men hun lengter desperat etter å slå rot. Den store åpenbaringen for meg er at Marta kommer med rene sannhetsperler, og de andre karakterene må faktisk lytte til henne!»

Natasha Kafka øver på Europe After The Rain. Foto: Robert Day

For James Alexandrou hadde stykket en mer personlig gjenklang: «Så snart jeg leste det, følte jeg at dette var karakterer hvis stemmer (og samfunnsklasse) står i fare for å bli visket ut fra scenen. Jeg responderte på et veldig intuitivt og emosjonelt plan; handlingen er lagt nær der jeg vokste opp, og vi hører disse karakterene sjeldnere og sjeldnere – i hvert fall på den komplekse måten de er skrevet her. Jeg er fortsatt i den tidlige fasen med å finne dybden i karakteren, men på vei ned i det 'kaninhullet' oppdager jeg at sinnet hans kommer fra et sted med dyp smerte – og at skyggen av hans døde far og hans handlinger har formet Wills liv for alltid.»

Simon Haines. Foto: Robert Day

Wills far var en politiker på ytre høyre fløy, og sønnen ser ut til å sparke mot alt faren sto for. Men ankomsten til Max, Wills bestevenn som han ikke har sett på fire år, avslører ubehagelige sannheter. Simon Haines, som jeg bokstavelig talt har sett banke seg selv opp i en time under veiledning av kampregissør Craig Hamblyn, elsker historiefortellingen i manuset og føler at Max er litt av en vandrer: «Han er fergemann-typen som flytter folk fra én verden til en annen. Jeg føler han er en litt sjamanistisk, mystisk karakter, selv om han fremstår som en helt vanlig fyr som er litt fortapt. Han prøver desperat å ordne opp, helt til han bringer sannheten frem i lyset.»

James Alexandrou. Foto: Robert Day

Hvis alt dette får stykket til å virke veldig alvorstungt, er det verdt å understreke hvor morsomt det faktisk er, og komikken er like overraskende som avsløringene. Max lider for eksempel av narkolepsi og faller plutselig om på bakken når han besvimer – det er dette Craig har øvd på. For James er stykket morsomt fordi karakterene er så gjenkjennelige, og alle er enige om at siden Oliver Bennett også er skuespiller, er rytmen og poengene i stykket nøye og vakkert konstruert. Surrealisme er også komisk, og både Anna og Natasha føler at tingene de finner i sanden er som sider av karakterene som blir avdekket; scenografien er både kraftfull og original. Simon Haines oppsummerer det godt når han sier at stykket har en «mørk energi». Det har også et strålende soundtrack, mye takket være karakteren Max.

Entusiasmen fra skuespillerne og regissøren er smittsom, og de kyniske vil kanskje si at de får betalt for å være entusiastiske. Men det er ikke tilfelle her; de elsker tydeligvis den oppdagelsesreisen de tar med manuset, og når scenografien er på plass, vil dette bli et nytt stykke som publikum vil huske i lang tid.

Europe After The Rain spilles ved Mercury Theatre Colchester fra 25. mai til 9. juni 2018

BESTILL BILLETTER TIL EUROPE AFTER THE RAIN HER