Pray for Me: Det rå nye showet som utfordrer hvordan døve behandles i tro og samfunn

En av de mest etterlengtede produksjonene på årets Edinburgh Deaf Festival er Pray for Me, et rått og visuelt slående verk-under-utvikling som konfronterer måtene døve mennesker behandles på i religiøse miljøer og i samfunnet for øvrig. Forestillingen blander poesi, bevegelse, dans og levende musikk, og lover å bli en uforglemmelig opplevelse for både døve og hørende publikummere når den har premiere under den femte årlige festivalen, som arrangeres i samarbeid med Edinburgh Fringe.

Produksjonen setter søkelyset på et tema som sjelden utforskes på scenen: skjæringspunktet mellom døvhet, tro, rase og identitet. Skapt av Sarah Adedeji, en døv forfatter, danser og NHS-audiolog fra London, bygger forestillingen på dypt personlige erfaringer fra det å vokse opp i en sterkt religiøs nigeriansk familie der døvhet ikke ble sett på som en del av hvem hun var, men som noe som måtte helbredes.

Hva handler Pray for Me om?

Pray for Me forteller historien om en ung svart kvinne som navigerer de kulturelle antagelsene, fordommene og barrierene som følger med det å være døv i både religiøse og sekulære rom. I stedet for å fremstille døvhet som en mangel, omformulerer produksjonen den som en kilde til styrke, kreativitet og et unikt perspektiv.

Stykket beskrives som en intim blanding av poesi, fysisk bevegelse, dans og levende musikk, fremført sammen med musikeren ISRA3L. Det utforsker hvordan britisk kultur og tro er sammenvevd, kolliderer og sameksisterer, særlig innenfor afrikanske diaspora-samfunn der åndelig helbredelse noen ganger påtvinges funksjonshemmede mennesker.

I kjernen utfordrer forestillingen forestillingen om at døve mennesker er «ødelagte» eller trenger å bli «fikset». Da hun vokste opp og gikk i kirken, opplevde Adedeji gjentatte forsøk fra pastorer på å «helbrede» hennes døvhet gjennom bønn, blant annet ved å helle hellig olje i ørene hennes. Implikasjonen var klar: hvis helbredelsen ikke virket, var det fordi troen hennes ikke var sterk nok. Pray for Me pakker ut den emosjonelle byrden av disse erfaringene, samtidig som den feirer den motstandskraften og kreativiteten som vokste frem fra dem.

Døvhet som kreativ superkraft

Langt fra å betrakte sin døvhet som en begrensning har Adedeji talt lidenskapelig om hvordan den har beriket hennes kunstneriske praksis. Hun beskriver at hun har blitt «mye mer observant» som et resultat av sitt hørselstap, og at hun har utviklet en skjerpet følsomhet for kroppsspråk, gester og visuell tone som preger både hennes skriving og dans.

«Jeg ser ting andre ikke nødvendigvis ville lagt merke til», har hun sagt. «Vi leser på leppene, vi leser kroppsspråk, vi bruker hendene våre. Vi er veldig gestikulerende, og vi kan oppfatte tonen i ulike ting, slik at vi ikke nødvendigvis trenger å høre noens tone. Vi kan se noens tone.»

Dette perspektivet forankres direkte i det kreative språket i Pray for Me, som bruker fysisk uttrykk og visuell historiefortelling som primære kommunikasjonsmåter. Selv om cochleaimplantater har forandret hennes evne til å høre, fjerner Adedeji dem noen ganger for å oppleve musikk på en annen måte – hun kjenner vibrasjonene og rytmen gjennom kroppen sin snarere enn ørene. Det er nettopp denne sansemessige rikdommen som gir produksjonen dens særegne karakter.

Edinburgh Deaf Festival: En voksende kraft

Nå i sitt femte år har Edinburgh Deaf Festival (EDF) etablert seg som en viktig feiring av døvekultur, språk og arv. Festivalen løper parallelt med Edinburgh Fringe og tilbyr et fremragende program med mer enn 80 hjemlige og internasjonale forestillinger og arrangementer, og gir en plattform til døve kunstnere som altfor ofte blir oversett av mainstream-programmering.

Nadia Nadarajah, festivalens direktør, har fremhevet viktigheten av verk som Pray for Me for å representere den felles erfaringen til døvesamfunn. Hun har rost Adedejis evne til å belyse det «enorme, ofte undervurderte» talentet innenfor døvesamfunnet, og understreket festivalens misjon om å bryte ned barrierer og tilby en plattform der døve kunstnere kan blomstre på egne premisser.

EDF er bemerkelsesverdig for sitt engasjement for tilgjengelighet. Produksjonene er utformet for å være fullt tilgjengelige for både døve og hørende publikummere, og sikrer at festivalen ikke er et nisjearrangement, men en genuint inkluderende kulturell feiring. Denne etosen samsvarer med en bredere bevegelse i britisk teater for å gjøre scenene mer representative og imøtekommende.

Hvorfor denne forestillingen betyr noe for britisk teater

Temaene som utforskes i Pray for Me har gjenklang langt utover Edinburgh Deaf Festival. I hele det britiske teaterlandskapet er det en voksende erkjennelse av at funksjonshemmingskunst ikke er en underkategori, men en viktig del av den kulturelle samtalen. Produksjoner som setter døve erfaringer i sentrum, utfordrer publikum til å revurdere sine antagelser om kommunikasjon, uttrykk og hva det vil si å bli hørt.

Stykkets interseksjonalitet – der døvhet utforskes sammen med rase, tro og kulturell identitet – tilfører ytterligere lag av betydning. Historier om den afrikanske diaspora-erfaringen i Storbritannia er fortsatt underrepresentert på scenen, og den spesifikke dynamikken rundt funksjonshemming innenfor sterkt religiøse miljøer er et tema som til nå har fått svært lite teatral oppmerksomhet.

Som 25-åring er Adedeji et fremvoksende talent med stadig større etterspørsel etter sitt arbeid innen film, dans og scenekunst. Hun har funnet de kreative kunstene mer imøtekommende enn mange andre sektorer, og bemerker at det finnes folk i bransjen som «ser på funksjonshemming som noe positivt, ser forbi det og setter pris på det jeg leverer». Hennes dobbeltkarriere som NHS-audiolog og utøver gir hennes arbeid en uvanlig dybde og autentisitet.

Tilgjengelighet og fremtiden for inkluderende scenekunst

Engasjementet for å gjøre Pray for Me tilgjengelig for hørende publikummere fortjener å fremheves. Alt for ofte antas det at verk av døve kunstnere er «for» kun døve publikummere. EDF og produksjoner som denne motarbeider aktivt denne antagelsen. Ved å inkorporere levende musikk, fysisk teater og visuell poesi skaper forestillingen en felles opplevelse som overskrider skillet mellom hørende og døve.

Denne tilnærmingen gjenspeiler bredere trender i West End- og Off-West End-teater, der tilgjengelighetstiltak som forestillinger med teksting, BSL-tolkede forestillinger og avslappede forestillinger er i ferd med å bli mer vanlig. Edinburgh Deaf Festival er i front for denne bevegelsen og demonstrerer at tilgjengelighet ikke er et tillegg, men en grunnleggende del av kunstnerisk fremragenhet.

Bør du bestille billett?

Pray for Me er et verk-under-utvikling, noe som betyr at publikum vil ha den sjeldne muligheten til å se et kraftfullt nytt teaterstykke i sin formative fase. Hvis du skal til Edinburgh denne sommeren, er dette nettopp den typen dristige, personlige og politisk ladede arbeid som gjør Fringe uunnværlig. Forestillingen er tilgjengelig for hørende publikummere og tilbyr et perspektiv på døvhet, tro og identitet som du neppe vil møte noe annet sted.

Hold øye med Edinburgh Deaf Festival-programmet for bekreftede datoer og stedsinformasjon. For de som holder seg nærmere hjemme, betyr den voksende profilen til døveledede teaterproduksjoner at det er flere muligheter enn noensinne til å oppleve denne viktige grenen av scenekunst rundt om i Storbritannia.

Bla gjennom alle forestillinger som for øyeblikket er tilgjengelige på BritishTheatre.com, eller utforsk våre guider til nye forestillinger og turnéproduksjoner over hele landet.