ANMELDELSE: After You, Crazy Coqs på Brasserie Zédel ✭✭✭

Laura Tebbutt og Liam Doyle. Foto: Adam Bajou After You

Crazy Coqs på Cafe Zedel,

Fredag 14. april 2017

3 stjerner

Bestill nå

Det talentfulle forfatterteamet Alex Parker og Katie Lam har skapt et timelangt stykke for to personer for dette intime kabaretlokalet, og regissør Alastair Knights utnytter dets potensial til det fulle i denne sjarmerende fortellingen om et ikke fullt så flyktig møte mellom barsangeren Chris (Liam Doyle, i strålende stemme) og Sarah (en fabelaktig tolking av sangskuespiller Laura Tebbutt). Parker produserer også arrangementet og har med seg Isaac McCullough som kapellmester, med nydelige arrangementer for piano, fiolin (Katharine Waller), cello (Will Harvey) og gitar (Rohit Nijhawan) av Martin Higgins. Charlie Nash styrer lyd og lys på en effektiv måte. Det er en gjennomført og stilren pakke, som utgjør en svært trivelig time i vakre omgivelser og hyggelig selskap.

Historien her er mer antydende enn direkte utforskende. Vi befinner oss på «The Crazy Coqs» der Chris (Doyle) avslutter kveldens sett, hvorpå Sarah (Tebbutt), som sitter helt fremme ved scenen, gratulerer ham med forestillingen. En samtale oppstår, og vi får vite at hun tilsynelatende har blitt brent av en klient som skulle møte henne der. Hun er forretningsadvokat innen oppkjøp og fusjoner, og hun tilhører tydelig en helt annen verden enn Chris, som på humoristisk vis ikke forstår mye av det hun snakker om. Han har på sin side egne karriereutfordringer å stri med, som vi får høre mer om. Tiden går. Sarah fortsetter å besøke klubben (med noen enkle endringer i kostymet, mens Chris ser lik ut). De snakker sammen. De drikker. Vi hører ikke mye mer om næringslivet, men vi får et innblikk i de – nokså konvensjonelle – prøvelsene det innebærer å være utøvende kunstner. Noe overraskende virker det ikke som om det finnes andre i livene deres, før vi 35 minutter ut i showet får vite at Sarah er gift og ikke ledig. Så hvorfor tilbringer hun så mye tid på klubben med Chris? Det får vi ikke vite. De går hver til sitt. De gjenforenes kort. Og så er det hele over.

Sarah Tebbutt og Liam Doyle i After You. Foto: Adam Bajou

Det er en enkelhet over karakterene som er uskyldig og tiltalende på sitt vis, men det gjør dem også noe tynt tegnet, og selv i løpet av en time tar vi oss i å stille flere spørsmål ved dem enn vi får svar på. Til en viss grad veies dette opp av gleden over de tolv sangene som er pakket inn i scenene, som skildrer de subtile svingningene i deres forsiktige, men i bunn og grunn overfladiske flørt. Noen av disse låtene er svært gode. Sarahs «See The World» er kanskje høydepunktet i partituret, og en sang som fort kan få et langt liv utenfor scenen: den er skreddersydd for Tebbutts finslepne evne til å fortelle historier gjennom sang, der hver minste betoning og vending i melodien åpner opp for nye betydninger og følelser. Duetten deres som kommer før det, «Touch Me», er det mest dramatisk spennende øyeblikket, der det virker som om noe faktisk står på spill. Doyle og Tebbutt får det meste ut av dette, og det antyder kanskje en retning forestillingen kunne ha tatt dersom den skulle ha skapt mer teatralsk interesse. Doyles sterkeste øyeblikk er «The Voice Inside My Head», en av forestillingens mange ballader, og den som gir hans lyriske talent størst spillerom.

Ellers er numrene effektivt skrevet, men de mangler den presise karakteriseringen som var varemerket til det samme forfatterteamets «All Aboard» i fjor. Parker og Lam kan skrive langt mer variert arbeid enn det de viser her. Likt-preget ved mye av materialet kan ha noe å gjøre med tempoet det ble satt sammen i. Likeledes mangler de dristige plotlinjene fra «All Aboard» her: Lam har skapt en situasjon der det sentrale forholdet er antydende, for ikke å si uklart. Dette er et dristig valg i musikkteater, og ganske vanskelig å gjennomføre. Jeg er ikke sikker på om det fungerer helt her.

I regien gjør Knights alt han kan for å åpne opp den lukkede verdenen til disse to karakterene, men det er grenser for hva han kan oppnå. Selv om Doyle tappert gjennomførte sine bevegelser til tross for et kragebein ut av ledd og den ene armen i fatle, og selv om det var herlig å se ham spontant interagere med bar gjestene (et område der slike småskala-oppsetninger virkelig kan skinne), og selv om Tebbutt ga hver av sine mange ut- og innganger så mye særpreg hun kunne, forblir dette en skisse snarere enn et drama. Til et visst punkt fungerer det, og jeg håper det vil oppmuntre til flere bestillingsverk: det er utvilsomt nok lærdom å hente fra denne erfaringen.

Spilles til 22. april 2017

BESTILL BILLETTER TIL AFTER YOU PÅ CAFE ZEDEL