ANMELDELSE: All Of Us, National Theatre (Dorfman Theatre) ✭✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Francesca Martinez' skuespill All Of Us, som nå spilles på National Theatre i Dorfman.

Francesca Martinez og Francesca Mills i All Of Us. Foto: Helen Murray All Of Us National Theatre (Dorfman)

4. august 2022

5 stjerner

Bestill billetter

Stående ovasjoner er fortsatt sjelden vare for nye teaterstykker nå til dags, særlig for de uten "Hollywood/Netflix"-kjendiser i hovedrollene. Men at publikum spratt opp og jublet for Francesca Martinez’ kraftfulle og ekstraordinære All Of Us, var fullstendig berettiget. Stykket utforsker de ødeleggende konsekvensene og ydmykelsen knyttet til Pip-vurderinger (Personal Independent Payments), der personer med livslange funksjonsnedsettelser jevnlig blir vurdert og får støtten justert dersom de anses som "arbeidsføre". Dette gjelder altså medfødte tilstander som bare vil forverres over tid. Martinez har cerebral parese; "Fortsatt ustø?" "Ja, fortsatt ustø". "Ustø" er beskrivelsen karakteren hennes, Jess, foretrekker. Stykket er et flengende oppgjør med en regjering som har påført funksjonshemmede ubotelig skade ved å kutte i ytelser og støtteordninger, noe som har drevet mennesker til selvmord. Samtidig fungerer stykket så godt på grunn av medfølelsen det viser oss alle.

Christopher John Slater og Kevin Hely. Foto: Helen Murray

Våre fordommer utfordres umiddelbart idet Jess føres inn på scenen og venter på noen. Men Jess er ikke klienten; hun er psykolog med en vellykket praksis. Når innsparingspolitikken fører til at hun mister bilstønaden slik at hun ikke lenger kan kjøre til jobb, mister hun alt. Hun frustrerer vennene sine ved å alltid prøve å se saken fra motpartens side og ved å ikke bli "sint nok". Hennes raushet som dramatiker skaper fantastiske karakterer, spilt av et ensemble med voldsom lidenskap – særlig Francesca Mills som Poppy, et levende og seksuelt ungt menneske i rullestol som tross smerter lever livet fullt ut, helt til kveldspleien hennes fjernes og hun tvinges i seng klokken 21. Det er en enestående prestasjon fylt av liv, sinne og fortvilelse, en av de beste du vil se i år. Det voksende forholdet mellom Jess og tørr lagte alkoholiker Aiden (en emosjonelt engasjerende Bryan Dick) er vakkert spilt. Starten på andre akt kaster oss inn i et folkemøte med lokalpolitikeren Hargraves (Michael Gould oser perfekt av sleip Tory-politiker), der skuespillerne er plassert blant publikum. Lytt til statistikken. Hør hva de sier. Man kan ikke lenger hevde uvitenhet. Det viser seg at Aiden er sønnen til Hargraves, og Jess' medfølelse fører til og med til et forsøk på forståelse og forsoning. Selv om metaforen med det ødelagte maleriet kan føles litt anstrengt, fungerer den godt med stykkets tema: mennesker som er såret, sårer andre.

Bryan Dick. Foto: Helen Murray

Med Ian Ricksons stødige, vakre regi og Georgia Lowes utmerkede scenografi, føles denne oppsetningen banebrytende for både funksjonshemmede skuespillere og deres rettigheter. Selv om tematikken er tung, er Martinez også komiker, og humoren er strålende: "Ikke få meg i gang på Paralympics!". Sammen med nylige Prima Facie er dette et stykke som har potensial til å skape reell endring, hvis det bare når de "rette" menneskene. Dessverre krangler de for tiden om skattekutt som vil medføre enda større ødeleggelser for funksjonshemmede. Det er ikke bare levd erfaring vi er vitne til, det er et levende vitnesbyrd, og Martinez' kamprop er at vi alle har potensialet til å gå fra funksjonsfrisk til funksjonshemmet. All of Us.

Spilles frem til 24. september.