ANMELDELSE: Fat Jewels, Hope Theatre ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Joseph Skeltons stykke Fat Jewels med Robert Walters og Hugh Train i hovedrollene på The Hope Theatre.

Fat Jewels.

The Hope Theatre

11. juli 2018

4 stjerner

Bestill nå

Vel, dette var en helt unik teateropplevelse for min del! Vi ankom Hope Theatre bare for å oppdage at puben viste VM-kampen mellom England og Kroatia. Det var stappfullt i lokalet, og min partner og jeg var de eneste som hadde bestilt billetter. «Vil dere fortsatt se stykket?» var spørsmålet. Vel, ja – når vi først hadde tatt turen, og skuespillerne var klare til å spille for oss. Dermed startet en forestilling der skuespillerne virkelig ga alt og leverte en spent og fornøyelig produksjon som fungerte i perfekt synergi med den svingende stemningen hos fotballfansen i etasjen under!

Pat har oppsøkt Danny i hans hjem for å få «terapi» – systemer og leker Danny har utviklet for å hjelpe Pat med å takle angst og følelsen av utilstrekkelighet i livet. Likevel skjuler Danny sin egen usikkerhet; han lever adskilt fra kone og barn, og bærer fortsatt på skyldfølelse for en forferdelig ulykke som rammet sønnen. Danny er også i skapet og har dype følelser for den mye yngre Pat. Han bruker maskulinitet og spill for å komme tettere på ham og tvinge frem en form for nærhet. Påstanden hans om at «dette er et trygt sted» viser seg å være langt fra sannheten, og Pat reagerer til slutt med sinne og tvinger frem et oppgjør med sannheten.

I det intime Hope Theatre, og som eneste publikummere, føltes det bokstavelig talt som å sitte i noens stue, og spenningen var til å ta og føle på. Som Danny leverer Robert Walters en plettfri rolletolkning av splittet maskulinitet, fanget av fasaden som hans klasse og økonomiske situasjon krever, samtidig som han håndterer Dannys sårbarhet perfekt – dette er en mann som bare lengter etter å bli holdt rundt og elsket. Hugh Train er strålende som Pat, naiv og altfor tillitsfull, men som etter hvert finner sin egen stemme til å uttrykke hva som ikke er akseptabelt, og som har et flyktig håp om at utpressing av Danny skal gi ham muligheten til å leve et «normalt» liv. Det var forfriskende å se karakterer fra arbeiderklassen fremstilt med en slik realisme; dette miljøet er skrevet med hjertet, ikke fra distanse.

Joseph Skeltons manus beveger seg sømløst gjennom vennskapet deres og inn i mørkere lag av begjær og sårbarhet. Jeg følte at bakgrunnshistorien fortsatt kunne vært utdypet noe mer – jeg er fremdeles usikker på hvordan denne «terapien» oppsto, og Pat går kanskje litt for raskt fra å være teknologisk uvitende til å bli svært kyndig på mobiltelefonen. Likevel finnes det en nerve her, best symbolisert ved en kamp i soveposer som gjør at man frykter for skuespillerne når de deiser i gulvet like ved publikumsradene. Stykket bygger seg vakkert opp, og avsluttes med en tone av håp. Luke Davies’ utmerkede produksjon fortjener definitivt et større publikum, og for min del er måten skuespillerne taklet kveldens unike utfordring på akkurat det teater bør handle om. Anbefales på det varmeste.

Spilles til 21. juli 2018

BESTILL BILLETTER TIL FAT JEWELS NÅ