ANMELDELSE: Kinky Boots, Al Hirschfeld Theatre ✭✭✭

Ensemblet i Kinky Boots. Foto: Matthew Murphy Kinky Boots Al Hirschfield Theatre 27. mars 2013 3 stjerner BESTILL NÅ

Det er alltid knyttet stor spenning til premieren på en ny musikal: mye kan gå galt, men når alt klaffer, er det ingen andre steder man heller vil være.

Kinky Boots spiller for tiden forhåndsvisninger på Al Hirschfield Theatre på Broadway, og skal man dømme etter den avslappede holdningen til regissør Jerry Mitchell og hans rådgivere etter forestillingen, er stykket klart for åpning.

Problemet er at det ikke stemmer – og dessverre skyldes de fleste utfordringene Cyndi Laupers klønete og ofte tamme partitur. Det er synd, for Harvey Fiersteins manus og regissør/koreograf Mitchells innsats er for det meste både inderlig og fylt av glede.

Skuespillerne er også ekstremt dyktige – men musikken lever dessverre ikke opp til teksten og potensialet i materialet. Her finnes glitrende numre – «The History of Wrong Guys», «Everybody Say Yeah», «Hold Me In Your Heart» og «Raise You Up/Just Be» er eksepsjonelt gode musikalklipp. Men forestillingen mangler et helhetlig lydbilde, og mange av sangene preges av store toner uten melodisk teft eller rytme. Dette er ingen ny Hairspray – selv om den burde ha vært enda bedre enn det.

Manuset har også sine svakheter – det plutselige vendepunktet hos hovedpersonen Charlie i andre akt er uforståelig. Når han angriper drag-samarbeidspartneren han ellers har støttet, blir det ikke håndtert på en troverdig måte. Likeledes er møtet mellom nevnte Lola og hennes fremmedgjorte far klønete løst, noe som svekker heller enn å styrke historien om stykkes stjerne.

Billy Porter er fantastisk som dragdronningen Lola, både morsom og sårbar, selv om man kan lure på om stemmen vil tåle påkjenningen over tid. Kveldens virkelige høydepunkt er Annaleigh Ashford, som er perfekt i rollen som den tøffe lokale jenta som kaprer sjefen.

Stark Sands er svært likandes som Charlie, men både manuset og musikken gir ham noen umulige utfordringer – og sjarmen bærer ham bare et stykke på vei. Også han synger helt i ytterkanten av sitt register og må passe på stemmen.

Ensemblet er jevnt over solide og synger, danser og kler seg i kvinneklær med største selvfølgelighet. Det er morsomt og sjarmerende, men når ikke helt opp i samme divisjon som La Cage Aux Folles, Hairspray eller Priscilla – andre musikaler som tematiserer drag og aksept.

Stykket trenger en omarbeidelse – et tydeligere åpningsnummer, nye sanger og enkelte justeringer i manuset, slik at historien ikke føles så fragmentert eller uekte for karakterene.

Men til tross for dette er det profesjonelt gjennomført, og man kjeder seg aldri slik man dessverre ofte gjør med nye musikaler.

Med noen modige og fornuftige grep kan dette bli en fantastisk ny musikal. Slik den står nå, er den likevel slett ikke verst.

BESTILL BILLETTER TIL KINKY BOOTS PÅ BROADWAY