ANMELDELSE: Kiss Me Quickstep, New Wolsey Theatre ✭✭✭

Paul T Davies anmelder Amanda Whittingtons skuespill Kiss Me Quickstep som nå spilles ved New Wolsey Theatre.

Kiss Me Quickstep

New Wolsey Theatre, Ipswich

13. mars 2019

3 stjerner

Bestill nå

Dette stykket av Amanda Whittington er en samproduksjon mellom Queen’s Theatre Hornchurch og New Wolsey, og handlingen utspiller seg i selskapsdansens høyborg, Winter Gardens i Blackpool under det nasjonale amatørmesterskapet. Vi følger tre par: de regjerende mestrene Lee og Samantha, de håpefulle Justin og Jodie, og det nye paret Luka og Nancy. Akkurat som i det virkelige mesterskapet skifter de til sine glamorøse antrekk i randsonen av dansegulvet, men de har med seg mer bagasje enn bare paljetterte drakter. Samantha sørger over sin mor og klarer ikke danse uten slurker med vodka fra vannflasken, Justin og Jodie drukner i gjeld, og Luka har blitt hentet over fra Russland av Nancys dominerende far, Mick.

Jeg har elsket Whittingtons tidligere stykker, spesielt The Thrill of Love og Be My Baby, fordi de har hatt en sterk karaktertegning. Under en overraskende tam premiereforestilling ved New Wolsey virket karakterene noe todimensjonale, og avsløringene føltes påtvungne for å skape et slags klimaks. Det hjelper heller ikke at ett par blir slått ut i kvartfinalen, at Mick bevisst saboterer datterens vinnersjanser – et trekk jeg fant forvirrende – og at våre "vinnere" ender på tredjeplass. Det er vel neppe grunn god nok til å bli profesjonell og selge huset? Jeg følte at vi aldri ble ledet mot et klimaks der parene virkelig måtte danse mot hverandre, og jeg fant ingen underdogs å heie på. Den lunkne responsen fra publikum, spesielt etter en langsom første akt, kan ha skyldtes nettopp dette.

Stykket ble skrevet i 2016, men teksten føles overraskende gammeldags, særlig nå som par av samme kjønn i Strictly Come Dancing er et aktuelt tema. Luka (Adrian Klein, hvis russiske aksent tidvis var vanskelig å forstå) er tydelig homofil, og det samme er Lee (en utmerket Joshua Lay), men ordet "homofil" blir aldri sagt høyt og det presenteres fortsatt som en hemmelighet for å gi stykket en avslutning. Jodie og Samantha var venninner som barn, men jeg så ikke nok av dette tidligere vennskapet, og konkurranseelementet kunne ha vært skrudd opp flere hakk. Vicki Lee Taylor er sterk som Jodie, som bruker penger mens gjelden tårner seg opp og gjør det tydelig at dansen er en flukt fra virkeligheten, mens David Birchs Justin er full av entusiasme, om enn en smule overdreven.

Stjernen i forestillingen er selve dansen, med utmerket koreografi av Lucie Pankhurst som også inkluderer scenearbeidere og sceneskift, noe som gjør at produksjonen flyter svært godt. Det var også hyggelig å se lokale dansere involvert. Ettersom stykket spilles på en arenascene ("in the round"), var enkelte av skuespillerne vanskelige å høre til tider, og forestillingen hadde dessverre flere feilskjær enn bare "quicksteps".

Spilles ved New Wolsey frem til 23. mars, deretter ved Theatr Clwyd.

BESTILL BILLETTER TIL KISS ME QUICKSTEP VED THEATR CLWYD

BESTILL BILLETTER TIL KISS ME QUICKSTEP VED THEATR CLWYD