Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

  • Siden 1999

    Siste nytt og anmeldelser du kan stole på

  • 26

    år

    det beste fra britisk teater

  • Offisielle billetter

  • Velg dine plasser

ANMELDELSE: No Sweat, Lakeside Theatre, University of Essex ✭✭✭✭

Publisert

Av

pauldavies

Share

Paul T Davies anmelder Vicky Morans dokumentarteaterstykke No Sweat ved Lakeside Theatre på University of Essex.

No Sweat.

Lakeside Theatre, University of Essex.

4. mars 2020

4 stjerner

Den skeive saunaen har lenge vært en møteplass for homofile, bifile og nysgjerrige menn – et rom som skal være trygt for intimitet, sex og vennskap. Det som er mindre kjent, og som jeg selv ikke var klar over, er at disse stedene fungerer som et fristed, om enn midlertidig, for hjemløse LHBTQ-personer. Vicky Morans utmerkede stykke, basert på intervjuer og delte erfaringer, kaster lys over denne verdenen og fungerer som et varsku om en voksende krise.

Tre menn møtes jevnlig på Flex, en homosauna, og Alex Berrys presise, men dynamiske scenografi tar oss rett inn i denne håndklekledde hverdagen. Tristan, spilt av en glimrende Denholm Spurr, er veltalende og sivilisert, men har blitt kastet ut av foreldrenes hjem og har bokstavelig talt ingen steder å gå. Han møter Alf (James Haymer), som har flyktet fra intoleransen i de walisiske dalene – en eskortepike og rusbruker preget av bitterhet. Det er en krevende rolle, da Alf ikke er enkel å like, men Haymer gir ham nok dybde til at man forstår omstendighetene som har ført ham dit. Sterkest av alt er historien om Charlie, en asylsøker fra Pakistan som jobber svart på saunaen for å få endene til å møtes, og som risikerer dødsstraff hvis han blir sendt tilbake til hjemlandet. Manish Gandhi leverer en nydelig og nyansert rolletolkning, som formidler en hjerteskjærende stoisme i møte med grusomme livsvilkår.

Morans manus bruker voiceover for å formidle ytterligere erfaringer, og stykket gnistrer virkelig når karakterene snakker direkte til publikum eller spiller ut intervjuer med for eksempel ansatte fra utlendingsmyndighetene eller sosialarbeidere. Trioen fungerer godt sammen og skaper et komplekst bilde av hjemløshet. Det er dyster kost – nok et stykke som stiller spørsmål ved hvem som faktisk bryr seg i et vaklende støtteapparat – selv om et fellesskap begynner å vokse mellom mennene. Fremfor alt viser det hvordan den vondeste formen for utstøtelse er den fra ens egen familie, de som egentlig skal utgjøre det sikkerhetsnettet og den omsorgen ethvert menneske trenger.

Sjekk ut kommende oppsetninger ved fantastiske Lakeside Theatre

Del dette:

Del dette:

Få det beste fra britisk teater rett i innboksen din

Vær først ute med de beste billettene, eksklusive tilbud og siste nytt fra West End.

Du kan melde deg av når som helst. Personvernerklæring

FØLG OSS