ANMELDELSE: Noye’s Fludde, Theatre Royal Stratford East ✭✭✭

Julian Eaves anmelder Noye's Fludde, et engasjerende amatør- og fellesskapsprosjekt som nå spilles på Theatre Royal Stratford East

Ensemblet i Noye's Fludde, Foto: Marc Brenner Noye's Fludde Theatre Royal Stratford East,

4. juli 2019

3 stjerner

Bestill billetter nå

Gentrifiseringen av Stratford fortsetter i høyt tempo med dette fellesteaterstykket signert Benjamin Britten og forfatterne av Chester Mystery Plays fra 1400-tallet – for ikke å glemme diverse småplukk fra andre kirkelige kilder. Det er intet mindre enn eklektisk, og bærer med seg et solid rykte for å være fabelaktig – i hvert fall ifølge den etablerte oppfatningen fra 1950-tallet.

Det er utvilsomt en kuriositet. Forestillingen varer i omtrent en time og er i stor grad befolket av entusiastiske barn utkledd som dyr, klare for å gjetes inn i Arken fra den berømte historien om syndfloden i Første Mosebok. Noen få voksne i de mer taleføre rollene topper laget. Som vi vet, er jakten på «den store flommen» et av Guds mer beryktede hevntokt mot sitt eget skaperverk. På snakk om det, er det en del snakk mot slutten om at det skal være slutt på hevnen. Jeg vil råde publikum til å følge nøye med på slike «løfter». En rask titt i bibelhistorien (om ikke den faktiske historien) avslører at Gud er omtrent like god til å holde ord som våre nåværende dødelige ledere. Merkelig nok.

Louise Callinan (Mrs Noye) og sladderkjeringene i Noye's Fludde. Foto: Marc Brenner

Det er flust av barn her, hentet fra lokale skoler som Brampton Primary og Churchfields Junior, mens orkesteret er fylt til randen av unge musikere fra hele London. De støttes opp av noen få profesjonelle musikere (konsertmester er Janice Graham fra ENO, som er prosjektets primus motor). Soutra Gilmour har skapt den – som vanlig – dominerende scenografien med dyrekunst av Oliver Jeffers. Luke Halls fyller rommet med videoprojeksjoner, og Oliver Fenwick står for lyset. Wayne McGregor, med assistanse fra Sarah Downing, har regissert praktfull koreografi for Ravnen (enten Alyssia Baptiste eller Neve Woodham – jeg tror jeg så sistnevnte, som definitivt var forestillingens høydepunkt) og Duen.

Marcus Farnsworth (Noah) og Louise Callinan (Mrs Noah) i Noye's Fludde. Foto: Marc Brenner

Suzanne Bertish er en imponerende og veltalende Gud, noe som får en til å lure på hvorfor vi ikke ser henne oftere på scenen. Hennes protesjé, arkbyggeren Noah, spilles av Marcus Farnsworth med Louise Callinan som sin kone. Begge gjør en hederlig innsats og minner oss på hvordan Brittens musikk kan høres ut når ekte sangere får bryne seg på den. Ellers er det litt mer tilfeldig med de mange amatørene. Det lille koret av «sladderkjerringer» (dette er ikke en libretto som skyr unna stereotyper, til tross for det moderne kjønnsskiftet hos Skaperen): her er det noen tydelig skolerte stemmer fra kirke- eller sangerkor, side om side med andre med mindre vokal slagkraft. Man kan tyde noe av det de synger, men ikke alt. Generelt sett vet de fleste uansett at det regnet mye og at det ble mer flom enn det man har sett ved Themsen på en dårlig dag.

Ensemblet i Noye's Fludde. Foto: Marc Brenner

Noe av det mest fornøyelige på scenen er de tre øyeblikkene der publikum blir dratt med av ENOs sjarmerende musikalske leder, Martin Fitzpatrick, for å lære og deretter synge med på kjente salmer. «Alt har sin tid» (eller «Abide with Me») og andre kjente hymner sitter godt, og jeg hadde gleden av å synge sammen med noen som tilsynelatende hadde lært hver strofe utenat i kapellet på Eton. Ja, det er den typen forestilling, med den typen publikum.

The East End? Hvor er det? Hva er det? En time i selskap med denne sjarmerende teaterfornøyelsen gjør lite for å opplyse deg om saken. Nei, ikke en gang tilstedeværelsen av Stratford East Singers eller de andre deltakerne – som ENO Baylis, ENO Community Choir eller Guildhall School of Music and Drama – hjelper på det. En drink i baren beviser ytterligere hvordan Nadia Falls imperium nå vender seg mot det mer borgerlige publikummet og bort fra røttene i den lokale migrantbefolkningen: baren har blitt strippet ned og malt... hvit.

Spiller til 13. juli 2019

BESTILL BILLETTER TIL NOYE'S FLUDDE