ANMELDELSE: Pippin, Southwark Playhouse ✭✭✭✭✭

Douglas Mayo anmelder den nye oppsetningen av musikalen Pippin, som nå spilles ved Southwark Playhouse etter å ha blitt overført fra The Hope Mill Theatre.

Ensemblet i Pippin ved Southwark Playhouse. Foto: Pamela Raith Photography Pippin

Southwark Playhouse

28. februar 2018

5 stjerner

Det må sies at Stephen Schwartz virkelig er en av de fremste komponistene og tekstforfatterne innen musikalteater. Da jeg besøkte Jonathan O'Boyles nye produksjon i kveld ved Southwark Playhouse, ble jeg minnet på hvor mye jeg setter pris på dette partituret – hans andre store musikal etter suksessen med Godspell.

Etter å ha trosset kulde og snø, nøt jeg dette underfulle partituret og en produksjon som markerer nok en suksessfull overføring fra The Hope Mill Theatre i Manchester. Dette teatret er i ferd med å bli et av våre aller viktigste produksjonshus for musikaler.

Maeve Blacks scenografi gir storsalen ved Southwark Playhouse en følelse av en klassisk, britisk «end of the pier»-paviljong – litt småslitt og preget av tidens tann. Her bor «Leading Player» og hennes trupp av spillere som vender tilbake for å fortelle historien om Pippin. Det er en fortelling de har delt mange ganger før, og den dominerende Leading Player sørger for at alt går nøyaktig etter planen – og det er da moroa virkelig begynner.

Jonathan Carlton som Pippin. Foto: Pamela Raith Photography

Genevieve Nicoles tolkning av Leading Player er nærmest perfekt. Hun er vokalt dynamisk og alltid klar til å stjele rampelyset fra enhver skuespiller som våger å gå utenfor manus. Det er bare nylig i stykkets historie at denne rollen har blitt spilt av en kvinne, men basert på Nicoles prestasjon i kveld, ville man tro det alltid hadde vært slik. Dynamikken fungerer ypperlig i kontrast til Jonathan Carltons strålende Pippin. Carlton synger fantastisk og har en perfekt komisk timing; han er utvilsomt en stjerne på vei opp. Å se Nicole og Carlton sammen er en fryd.

Jonathan Carlton (Pippin), Bradley Judge (Lewis) og Mairi Barclay (Fastrada) i Pippin. Foto: Pamela Raith Photography Mairi Barclay spiller både Fastrada og Berthe, et genialt valg av casting og en imponerende prestasjon. Som Berthe – Pippins bestemor – var hennes forrykende fremføring av Just No Time At All et av kveldens absolutte høydepunkter. Som Fastrada, Pippins manipulerende stedmor og mor til Lewis, viser hun samme teft for komisk timing i Roger O. Hirsons manus. Bradley Judge tilfører bøttevis med humor som Lewis, Fastradas forfengelige og nokså tomme sønn. Det er en karakter hvis selvbilde kun overgås av hans likegyldighet for de beundrende blikkene rundt ham. Å se moren og Pippin dåne over Lewis’ nye brystharnisk med integrerte magemuskler... vel, det må nesten oppleves selv!

Mairi Barclay (Bertha) og ensemblet i Pippin. Foto: Pamela Raith Photography

En viktig del av Pippins historie er forholdet til Charles (Karl den store), spilt av Rhidian Marc. Marc bringer en praktfull stemme og en herlig walisisk autoritet til rollen, og samspillet i familien etablerer stykkets humor helt fra starten.

Tessa Kadler spiller Catherine, en enke og mor som havner i konflikt med Leading Player. Sammen med sønnen Theo (Scott Hayward) står de for noen av de morsomste øyeblikkene i andre akt.

Tessa Kadler (Catherine) og Jonathan Carlton (Pippin). Foto: Pamela Raith Photography

Koreograf William Whelton har beholdt elementer fra Bob Fosses originalkoreografi. Det er kanskje ikke utført med den originale laserpresisjonen, men det fungerer godt da ensemblet sømløst skifter mellom stiler – de byr til og med på en hyllest til britiske mestere i isdans. Koreografien er utrolig flytende og utføres med stor panache av dette talentfulle ensemblet.

O'Boyles produksjon er stram, tempofylt og tvers igjennom underholdende. Dette er ingen slaveaktig kopi, men et friskt pust av en musikal-klassiker. Regien er bunnsolid, og overgangene mellom scenene er så sømløse som man kan ønske seg.

Zach Flis og bandet sørger for flott fremdrift og leverer Andy Collyers orkestreringer som et solid fundament for Schwartz’ herlige musikk. Katy Lipson, Joseph Houston, William Whelton og Guy James fortjener skryt for nok en glimrende produksjon.

Det er så mye å glede seg over her at ett besøk kanskje ikke er nok. Jeg ser definitivt frem til å se Pippin igjen.

Spilles til 24. mars

BESTILL BILLETTER TIL PIPPIN HER