ANMELDELSE: The Philanthropist, Trafalgar Studios ✭✭

Tom Rosenthal, Matt Berry og Charlotte Richie i The Philanthropist. Foto: Manuel Harlan The Philanthropist

Trafalgar Studios

20. april 2017

2 stjerner

Bestill billetter nå

Christopher Hamptons The Philanthropist er et stykke som oppnådde stor suksess på 1960-tallet, og som til og med sikret seg tre Tony-nominasjoner. Det er imidlertid vanskelig å få øye på noe magi i denne morsomme, men lettbeinte versjonen, til tross for et ungt og stjernespekket ensemble.

Stykket er en nytolkning av Molieres Misantropen, og er en erke-engelsk salongkomedie som tar for seg en dag i livene til en gruppe Oxford-akademikere. Den snille, men veike Philip er for svak til å motstå sjarmen til en middagsgjest, mens hans forlovede Celia likeså havner på avveie med den brautende forfatteren Braham. Paret reflekterer raskt over ulikhetene sine, og hvordan Philips overdrene vennlighet forårsaker mer smerte enn glede.

Matt Berry og Simon Bird. Foto: Manuel Harlan

Selv om stykket drar nytte av en usedvanlig smart start og slutt, er det som foregår i midten omtrent like svakt og tynt som Philip selv. Selv om Hampton gir rollefigurene sine lyriske og ettertenksomme samtaler, blir det ikke nødvendigvis god teaterkunst av det.

Hvis dette hadde utspilt seg i et selskap, ville du ha unnskyldt deg og gått til et annet rom. Å sitte gjennom dette føles ofte som et ork; andre akt bruker en evighet på å si forsvinnende lite, mens Philip og Celia utfører kjedelig selvanalyse gjennom endeløse taler.

Stykket er langt sterkere når det er på komisk grunn; de fleste skuespillerne har bakgrunn fra komedie, og det er korte glimt av Wilde-aktig vidd som er svært underholdende. Karakterene er imidlertid ikke godt nok utviklet, og skuespillet mangler nyansene som kreves for å bygge opp til stykkets emosjonelle klimaks.

Charlotte Ritchie og Simon Bird. Foto: Manuel Harlan

Den mest balanserte prestasjonen kommer fra Tom Rosenthal som den late foreleseren Donald, mens Lily Cole gjør en imponerende innsats som Araminta.

Med disse unntakene er stykket ofte morsomt, men sjelden rørende – en manglende ingrediens som hindrer denne oppsetningen i å nå de samme høydene som tidligere versjoner.

Simon Birds Philip er sympatisk, men det er vanskelig å se hvor Philip slutter og Will McKenzie begynner; en elskverdig klovn fungerer mer som et komisk poeng enn som et helt menneske.

En kombinasjon av feilbesetning og uinspirert regi fra Simon Callow fører til en skuffende kveld; den største filantropiske handlingen ville være å skrote alt sammen og begynne på nytt.

BESTILL BILLETTER TIL THE PHILANTHROPIST