ANMELDELSE: The Play That Goes Wrong, Duchess Theatre ✭✭✭✭

The Play That Goes Wrong

Duchess Theatre

7. april 2015

4 stjerner

BESTILL BILLETTER

Et publikumsmedlem har blitt hentet opp på scenen for å hjelpe to uheldige sceneteknikere med å forberede Cornley Polytechnic Drama Societys forestående presentasjon av Murder At Haversham Manor. Det er lettbeint slapstick-humor: dører som ikke lar seg åpne, peishyller som stadig faller ned og andre små klovnerier som gir deg en klar pekepinn på hva publikum har i vente når teppet går opp.

Dette er The Play That Goes Wrong, som har spilt på Duchess Theatre siden september i fjor. Nå, åtte måneder senere, ser den ut til å ha etablert seg som en langspillende komediesuksess.

Stykket startet som en enakter unnfanget av medlemmene i Mischief Theatre Company, men har nå utviklet seg til en helaftens forestilling med to akter.

The Play That Goes Wrong har et mangfoldig og talentfullt ensemble på åtte personer som gir alt for å levere energien som kreves for å få salen til å vri seg i latter.

Helt fra velkomsttalen til stykkets regissør, spilt av Leonard Cook, er det tydelig at sjansen for at dette blir et ordinært amatørteater-mordmysterium er lik null. Vi blir minnet om forviklinger i rollebesetningen som førte til deres oppsetning av musikalen Cat, og den fargeblinde scenografen som ødela produksjonen av Joseph and his Amazing Technicolour Dreamcoat, blant andre herlige blundere.

Derfra bærer det rett utfor. Dramaet begynner, og alt går raskt i vasken. Replikker glemmes, skuespillet er hårreisende dårlig, og skuespillere som motarbeider hverandre resulterer i et komplett kaos. Men det er hylende morsomt.

Ensemblet, bestående av Rob Falcolner, Greg Tannahill, Henry Lewis, Jonathan Sayer, Charlie Russell, Nancy Wallinger, Leonard Cook og Adam Byron, fungerer som en utrolig samspilt gjeng. Dette er hektisk og ellevill komedie, og timingen som kreves for at den fysiske humoren skal fungere, ville gjort mange profesjonelle komikere til skamme.

Som i The Mousetrap er detaljene rundt hvem morderen er hemmeligstemplet. Heldigvis kunne jeg uansett ikke røpet noe, da jeg var altfor opptatt med å le av den gapskrattende avslutningen på denne fantastiske teaterkvelden.

Bortsett fra skuespillerne fortjener scenograf Nigel Hook en spesiell hyllest. Hooks sceniske kreasjon må sies å være en del av ensemblet i ordets rette forstand. Scenen skaper en lekeplass for medlemmene i denne håpløse produksjonen, og kulissenes funksjon driver mye av showet, mens publikum bryter sammen i latterkramper etter hvert som alt går fra vondt til verre. Følg godt med – det er bygget inn utallige triks i dette settet som vil gjøre deg målløs.

The Play That Goes Wrong lider kanskje litt av at enkelte vitser dras litt for langt, men en knallsterk andre akt fikk den fulle salen på vår forestilling til å skrike etter mer.

Det er herlig å se en forestilling som har spilt en stund for et betalende publikum, i stedet for de sedvanlige premierepublikummene vi ofte er en del av. The Play That Goes Wrong føles frisk og livlig, og publikum koser seg like mye som om premieren var forrige uke. Showet har nettopp annonsert at det forlenges inn i 2016, så det er ingen unnskyldning for å gå glipp av denne perlen av en komedie. Noen av oss kommer garantert til å se det igjen.

BESTILL BILLETTER TIL THE PLAY THAT GOES WRONG HER