Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

  • Siden 1999

    Siste nytt og anmeldelser du kan stole på

  • 26

    år

    det beste fra britisk teater

  • Offisielle billetter

  • Velg dine plasser

ANMELDELSE: The Wind In The Willows, London Palladium ✭✭✭

Publisert

Av

helenapayne

Share

Gary Wilmot, Denise Welch, Rufus Hound, Simon Lipkin, Craig Mather i Det suser i sivet Det suser i sivet

London Palladium

29. juni 2017

3 stjerner

Bestill nå

Det suser i sivet på Palladium er i seg selv litt av et oksymoron. Scenograf Peter McKintosh gjør lite for å fremkalle den milde idyllen fra det engelske bondelandet i Kenneth Grahames klassiker; i stedet presenteres denne brautende musikalen med en enorm spiralformet trering og presist plasserte piletrær som henger nesten klinisk over det store scenerommet. Rachel Kavanaugh regisserer en proff og munter forestilling med smittende låter fra musikk- og tekstduoen Stiles og Drewe, og ensemblet gir alt i en kveld som både barn og voksne garantert vil elske. I slike prangende omgivelser er det vanskelig å være sjarmerende – en helt avgjørende del av denne velkjente fortellingen – men jeg hygget meg virkelig, og så mer enn et par barn som satt på knærne i setene sine, helt oppslukt. Dermed kan det kreative teamet og skuespillerne puste ut i visshet om at de har truffet blink.

Craig Mather (Muldvarp), Simon Lipkin (Vannrotte) og ensemblet i Det suser i sivet. Åpningsnummeret 'Spring' starter med fyrverkeri når vi møter elvebreddens beboere, familie for familie. (En spesiell takk må gå til de helse- og sikkerhetsbevisste pinnsvinene i kostelige kostymer som fikk kveldens største applaus.) Vi introduseres for Rotte og Muldvarp mens de surrer rundt i båt – en ekte båt, vel å merke – det er tross alt Palladium. Produsent Jamie Hendry skrev at denne oppsetningen tar sikte på å feire vennskapets glede, og kjemien mellom Simon Lipkin og Craig Mather er definitivt til stede. Lipkin er en smule hissig og sarkastisk, evig oppgitt over Mathers naivitet, selv om mye av dialogen deres brukes til ren forklaring. Jeg lurte faktisk på hvor mye Julian Fellowes, manusforfatteren, egentlig bidro med, siden teksten føltes noe knapt klemt inn mellom de fengende musikknumrene. Som tredjemann i gjengen er Gary Wilmot både myndig og overbevisende militæraktig som Grevling.

Rufus Hound som Hr. Padda i Det suser i sivet UK Tour. FOTO: Helen Maybanks

Nestemann ut er Hr. Padda, spilt med sprudlende energi av TV-fjeset Rufus Hound. Han er utvilsomt entusiastisk, og gleden over å spille Padda og lede an på denne ikoniske scenen er tydelig. Det skrikende grønne håret og barten kroner hans eksentriske og pompøse fremføring, selv om jeg gjerne skulle sett enda mer paddeaktig spenst i bevegelsene. Ærlig talt var det bare én skuespiller som virkelig klarte å formidle en troverdig dyrefysikk og konsekvent karakter: Neil McDermott som den skurkaktige Oversnoken. Spilt som en gangster fra Londons East End, var stemmen og bevegelsene hans eksepsjonelle, mens hans hånfulle og utilregnelige snok hadde showets mest meningsfylte karakterutvikling. En annen bemerkelsesverdig prestasjon er Natalie Woods som hesten som lider under Paddas fiksering på campingvogner; hun stepper med stor iver og synger nydelig i det sterkeste nummeret, 'The Open Road'. Denise Welch var også med.

Neil McDermott og ensemblet i Det suser i sivet. Foto: Marc Brenner.

Det er flust av underholdende ideer i denne produksjonen: synkronsvømmende otre, homofile kanin-medforeldre, en herlig montasje i rettssalen og en helt utrolig flukt med tog. Men jeg lurer på om folk i dag er slitne av å tilgi «lunene» og «særegenhetene» til sine aristokratiske overhoder. I en verden preget av Boris og Grenfell, føles det kanskje litt tynt å le av de som er selvopptatte og arrogante uten håp om bedring, bare fordi de går i tweed og roper «pøp-pøp»? Julian Fellowes har skapt en karriere av å fôre oss med vakre, rike mennesker i ettertraktede fasjonable hus, men et biprodukt av dette er et land som kanskje er like sosialt splittet som for hundre år siden. Når det er sagt, lo jeg oppriktig av Drewes rampete tekster og ble revet med av Stiles' storslåtte musikk, fjellstøtt ledet av Tony Higgins. Jeg er ikke i tvil om at denne forestillingen vil trekke fulle hus og more mange. Denne versjonen av Suser i sivet er helsprø og storslått, og du forlater salen i godt humør, men den mangler den ekte sjarmen.

KJØP BILLETTER TIL DET SUSER I SIVET NÅ

Se flere bilder fra forestillingen Det suser i sivet

Del dette:

Del dette:

Få det beste fra britisk teater rett i innboksen din

Vær først ute med de beste billettene, eksklusive tilbud og siste nytt fra West End.

Du kan melde deg av når som helst. Personvernerklæring

FØLG OSS