Intervju med Susie Blake om norgesturneen med Murder In The Dark

Vi slo av en prat med Susie Blake, som akkurat nå er på turné med Tom Chambers og Laura White i Torben Betts' skuespill Murder In The Dark.

Laura White, Tom Chambers og Susie Blake Hva handler Murder in the Dark egentlig om? Det handler om en gruppe mennesker som blir strandet en vindfull og snøfylt natt midt ute i ingenmannsland etter en bilulykke. De oppsøker nærmeste bygning, som er et gårdshus, og jeg spiller bonden som bor der og tar dem imot. Bilen deres fungerer ikke og været er så dårlig at de ikke kommer seg unna. Så begynner skumle ting å skje, men det er alt jeg vil røpe om handlingen. MURDER IN THE DARK TURNÉ – BILLETTER OG SPILLERSTEDER Hvordan vil du beskrive Mrs. Bateman og hennes rolle i historien? Mrs. Bateman bor alene på gården. Hun er svært kontrollert og effektiv, og hun er ganske imøtekommende overfor gjestene sine. Hun har en ansatt, Margaret, som man aldri får møte, og hun inviterer familien inn i en hytte som ligger i tilknytning til gården. Stakkars Mrs. Bateman. Hun forsøker å se etter dem, gi dem mat og sengetøy, men så begynner mystiske ting å skje i mørket. Det må være spennende å skape en rolle i et helt nytt stykke? Det er en fantastisk ting å få gjøre. Det forrige grøsserstykket jeg gjorde, Snake in the Grass, likte jeg også veldig godt, og det var også noe helt nytt. Dette er bare den andre thrilleren jeg noensinne har gjort, og det er interessant, for hvis du gjør komedie, synes du det ikke er morsomt selv fordi du forteller historien og spiller ut situasjonen. Det er det samme når man gjør noe skummelt, så takk og lov for at jeg ikke blir altfor skremt av det selv. Når det er sagt, er jeg litt usikker på om barnebarna mine bør se det, men jeg vet at sønnen min er desperat etter å se det fordi han elsker når jeg spiller litt tvilsomme karakterer. Jeg har spilt noen slemme karakterer før, men med Mrs. Bateman handler det mer om at hun er tvetydig. Du er ikke helt sikker på hva hun tenker eller hva som foregår utenfor hytta.

Susie Blake Har du jobbet med noen av dine medskuespillere eller det kreative teamet før? Ikke skuespillerne, nei. Men jeg har jobbet med regissør Philip Franks før, og man sier bare «ja» til alt han spør om fordi han er den beste regissøren i verden. Han er helt fantastisk. Han lytter, han er snill og han får oss til å le. Han skaper en kjempegod atmosfære i prøvesalen hvor du føler at du kan ta så stor risiko som nødvendig; du vil prøve hva som helst for ham, og han oppmuntrer deg til å eksperimentere. Han er raus og støttende, og han er virkelig glad i skuespillere. Hvorfor tror du vi alle elsker en god krimgåte? Interessant nok ga Philip oss et foredrag om grøssere, hvor det hele startet og hva slags forfattere som skrev det, helt tilbake til eldre tider. Grøssere og det at folk liker å se på grøss har alltid vært foranlediget av eller skapt rundt forferdelige ting som skjer i verden, som krig eller sykdom. Det spiller på folks behov for å rømme fra virkeligheten, og jeg kan på en måte se at det skjer nå. For øyeblikket ønsker publikum å bli tatt bort fra alt som skjer i livene deres. Det er tøft for alle nå for tiden. Hvis du ikke bekymrer deg for neste lønningspose, så bekymrer du deg i hvert fall for verden og måten vi behandler alt og alle på. Å få lov til å bare legge det litt til side, med litt underholdning og noen grøss, er en veldig fin måte å tilbringe en kveld på. Blir du lett skremt selv? Ikke nå lenger. Jeg er ganske gammel nå; jeg er 73, så kanskje jeg ikke er like på vakt for farer som jeg engang var. I det virkelige liv har vi jo alle mobiltelefoner, noe som gjør oss mye tryggere, tror jeg. Men så hører man mange historier om folk som stjeler identiteter og bruker mobiler på en fryktelig negativ måte. Det skremmer meg – tanken på at noen kan sende deg meldinger på telefonen som du biter på, og så har de plutselig tilgang til bankdetaljene dine og slikt. Det er derfor jeg ikke bruker mobilbank og er ganske forsiktig. Når man når en viss alder, må man være det. Og så får man selvfølgelig et dårlig rykte på seg for å være gretten.

Skuespillerne i Murder In The Dark. Foto: Pamela Raith Du ble kjent som kanalvert i Victoria Wood: As Seen on TV. Siterer folk fortsatt de legendariske replikkene til deg, og hvordan klarte du å holde maska da dere filmet dem? Ja, det gjør de selvfølgelig, spesielt den som lyder: «Vi vil gjerne beklage til seere i nord. Det må være grusomt for dem.» Når det gjelder å holde maska, så går man bare inn i karakteren. Jeg tror det er mye vanskeligere hvis man er standup-komiker. Jeg beundrer standup-ere så mye fordi de må fortelle vitser og de må være seg selv. Hva har vært dine karrierehøydepunkter etterpå, både på TV og på scenen? Jøss, det er et vanskelig spørsmål for jeg har hatt det så fint. Jeg elsker å jobbe med komikere for det første, fordi de lytter; de må det, det er faget deres. Jeg startet for veldig lenge siden med Russ Abbot, og det var faktisk det Victoria Wood først så meg gjøre. Jeg gjorde Some Mothers Do 'Ave 'Em på scenen med Joe Pasquale, og det var helt herlig. Jeg har nettopp spilt Miss Marple i en teaterversjon av The Mirror Crack'd som også var fantastisk, og jeg koser meg veldig med å spille den slemme i Mrs. Brown's Boys. Hvis vi går litt tilbake, gjorde jeg et stykke med Sheila Hancock som het Prin i 1989. Jeg likte det så godt at jeg foreslo for Philip Franks at vi kanskje burde prøve å sette det opp igjen. Hva ser du mest frem til med å turnere landet rundt med Murder in the Dark? Jeg tror karakteren min vil overraske folk som kjenner meg fra andre ting. Det er et nytt spor for meg å spille noen som er så tvetydig som henne – en person man ikke helt kan stole på. Og det er alltid fantastisk å se landet. Jeg elsker å turnere, og det er kjempegøy å se gamle bygninger, gods, hager og alt det der.

https://www.youtube.com/watch?v=aMVIm8OAnek

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV FOR Å HOLDE DEG OPPDATERT