Femten minutter med ...Philip Olivier

Philip Olivier. Foto: David Munn Liverpool-gutten Philip Olivier – best kjent for sin rolle som Tim O’Leary i Channel 4s Brookside, for ikke å snakke om et vaskebrett av stål – røper detaljer om sin regidebut: en stedsspesifikk oppsetning av The Ale House som åpner neste uke på The Dome i Grand Central, Liverpool. Fortell oss litt om The Ale House

Det ble skrevet av Tony Furlong og Jimmy Power helt tilbake i 1995 og slo skikkelig an allerede den gang i Liverpool. Det handler om den lokale stamkneipa, med massevis av Liverpool-vitser og de karikerte karakterene du forventer å finne på din typiske lokale pub i Liverpool.

Vil du si at stykket fungerer aller best i nettopp Liverpool?

Ja. Den har samme type komiske vinkling som Mrs Brown’s Boys, og vi har brakt den helt up-to-date. Forfatterne satte opp stykket på nytt i oktober i fjor for en spilleperiode ved St Helens Theatre Royal. Skuespillergruppen – bestående av meg selv, Lindzi Germain, George Wilson og Jake Abrahams – jobbet som et team for å bearbeide manuset og fikk femstjerners anmeldelser. Etter det kom forfatterne til meg og spurte om jeg var interessert i å produsere og regissere en ny oppsetning av showet.

Hadde du vurdert regi tidligere?

Vel, jeg har alltid vært veldig tent på ideen, og i hver jobb jeg gjør har jeg alltid noen innspill – det er ikke alltid de er ønsket, men jeg gir dem uansett – og denne jobben er intet unntak. Siden noen av tingene vi endret fungerte veldig bra, så forfatterne at jeg hadde den samme visjonen for showet som de hadde.

Og hva består den visjonen av? Kan du beskrive den for oss?

Tony Furlong – som gikk bort i fjor – hadde et fast slagord: «vi er ikke her for å forvirre deg, og vi er ikke her for å utdanne deg; vi er her kun for å underholde deg.» Så showet er lettbeint. Det er ikke mørk humor eller grotesk komedie. Hver akt varer i under en time, og det er lagt inn sanger. Det er ikke en musikal, men jeg liker å klassifisere det som en hybrid. Hver sang blir trigget av jukeboksen som står inne i selve puben, og scenen glir så over i det fantastiske.

Rollebesetningen i Ale House. Foto: David Munn Så det er ren og skjær lettbeint underholdning for alle og enhver?

Absolutt! Det ideelle publikummet for The Ale House er folk som vil gå ut og ha det gøy. Da vi var i St Helens, hadde 40 % av publikum aldri vært i teateret før. Mange i Liverpool går aldri i teateret, noe jeg synes er sjokkerende. Så vi oppsøkte pubene for å finne lokalbefolkningen og oppfordret dem til å bruke bare 10 pund på å komme seg ut i teateret og gjøre noe litt annerledes. Vi prøver rett og slett å konvertere dem – litt slik julepantomimer introduserer barn for teater, prøver vi å vende de voksne til teateret.

Hvordan skiller din nye produksjon seg fra den i St Helens?

Vi har lagt til ekstra sanger og virkelig strammet opp historien, så det skjer mye mer enn bare vitser og action. Og måten vi har nærmet oss sangene på denne gangen – som jeg sa, ved å skli over i fantasi – gjør det til et helt annet show, men med de samme karakterene som alle elsker.

Og håper du på å regissere mer i fremtiden?

Jeg er litt kontrollfrik, så ja. Men jeg får gi deg beskjed om hvordan dette showet går først!

Nå håper jeg du ikke har noe imot at jeg sier det, men du har et rykte på deg for å være litt av en kjekkas. Hva kan du fortelle oss om karakteren din i The Ale House?

Personlig synes jeg det er den beste karakteren jeg noen gang har spilt; jeg nyter det mer enn noe annet. Jeg spiller Yogi – en lokal, fargerik fikser-type som tar mye plass. Han kommer inn på scenen og forlater den ikke på 15 sider. I løpet av den tiden er historiene han forteller bare helt fantastiske. Det er så godt skrevet; jeg frydet meg over å gjøre det hver kveld og gleder meg til å stå på scenen igjen.

Jake Abraham og Philip Olivier. Foto: David Munn Betyr det at Yogi ikke er sexy?

Nei, han er ikke sexy. Han er en karakter du ønsker å hate, men du kan ikke unngå å elske ham. Så har du Lindzi Germain som spiller den brautende vertshuseieren, og Jake Abraham i rollen som en bedugget irsk prest; hva mer kan man egentlig ønske seg?

Hva er så spesielt med dette lokalet?

At vi fikk dette lokalet var avgjørende for at vi påtok oss produsentrollen. Da vi var ferdige i St Helens i fjor oktober, var alle scener booket opp, men en venn av oss hadde nylig overtatt The Dome.

Det var en gammel metodistkirke bygget i 1904. Når du går inn, ser du all den gamle kunsten og kuppelen, og det er helt nydelig. Vi har installert sentralvarme i hele bygget, og nå håper vi å bli kunstneriske ledere for dette lokalet og virkelig sette det på kartet i Liverpool. Det genererer allerede mye interesse, og mange produksjonsselskaper har kontaktet oss for å sette opp forestillinger. Det er rett og slett herlig.

Du har holdt deg travel gjennom årene med et bredt spekter av prosjekter, fra Brookside til Benidorm. Hva har vært ditt profesjonelle høydepunkt?

Det må være det som satte meg på kartet; det må bli Brookside. Jeg var med så lenge og hadde så fantastiske historier. Det var som å spille inn en film annenhver uke; jeg elsket det.

Hva er neste prosjekt for deg?

Vel, jeg har vært så travel med The Ale House de siste månedene. Jeg kan ikke gå i detalj ennå, men dette er definitivt ikke slutten for dette showet... Det kommer flere nyheter etter spilleperioden.

Og siden du er en Liverpool-gutt, kan jeg ikke unngå å spørre... Everton eller Liverpool?

Liverpool – jeg er godt oppdratt!

The Ale House spilles på The Dome i Grand Central, Liverpool fra 25. februar til 19. mars 2016. Bestill billetter nå!