Gary: A Sequel To Titus Andronicus - Booth Theatre

Nathan Lane vender tilbake til Broadway i Taylor Macs komedie Gary: A Sequel to Titus Andronicus på Booth Theatre.

Kristine Nielsen, til venstre, og Nathan Lane i Gary: A Sequel to Titus Andronicus. Foto: Julieta Cervantes.

Den trefoldige Tony Award®-vinneren Nathan Lane og den Tony-nominerte Kristine Nielsen spiller hovedrollene på Broadway denne sesongen i urpremieren på Gary: A Sequel to Titus Andronicus. Komedien er skrevet av Pulitzer-finalist og MacArthur Fellow Taylor Mac. Regien er ved den femfoldige Tony-vinneren George C. Wolfe, og handlingen utspiller seg rett etter den blodbad-avslutningen i William Shakespeares første tragedie, Titus Andronicus.

I Gary møtes Taylor Macs unike verdensbilde og Shakespeares klassiske tragedie. I Macs ekstraordinære nye stykke, satt til Romerrikets fall, er de blodige slagene over og borgerkrigen ferdig. Landet er kuppet av gale menn, og det ligger ofre overalt. To tjenere av laveste rang – spilt av Lane og Nielsen – har fått den makabre oppgaven med å rydde opp etter likene. Året er 400, men det føles som verdens undergang.

https://www.youtube.com/watch?v=-vW3lbBVRQw

GARY - A SEQUEL TO TITUS ANDRONICUS - DETTE MENER KRITIKERNE

For min del kom de mest overbevisende og kraftfulle øyeblikkene når skuespillet virkelig traff alvoret i premisset. Garys tale om kunstens evne til å skape nye virkeligheter var et slikt øyeblikk for Lane: Du kunne føle håpet i den hyperbolske retorikken hans.

Jesse Green, New York Times

Gary tuller med andre ord ikke. I likhet med hovedpersonen har stykket store ambisjoner, og som hos helten, går ikke alt helt knirkefritt. Lane er formidabel, og Julie White er hylende morsom som stykkets tredje karakter, Carol: en middelklassejordmor tæret av dårlig samvittighet for sin rolle som tilskuer i en av de mange undertragediene i Titus, der hennes egen hals ble skåret over (uten dødelig utgang). Men selv om Nielsen – som tok over rollen som Janice rett før forhåndsvisningene – henter ut latter gjennom sine karakteristiske ansiktsuttrykk, mangler prestasjonen noe variasjon. Ikke alle historiens vendinger fremstår like tydelige, og selv om George C. Wolfes produksjon leverer all den slapstick og vulgaritet man kan ønske seg, finnes det partier hvor den går tom for drivkraft.

Adam Feldman, Time Out New York Gå tilbake til BROADWAY-siden