Oliver Dowden antyder gjenåpning av teatrene innen jul – men hva blir prisen?

Det koker i sosiale medier etter at teaterbransjen har begynt å diskutere gjenåpning i kjølvannet av en artikkel av Oliver Dowden i Mail On Sunday.

Oliver Dowden MP – kulturminister

Jeg ønsker at teatrene skal gjenåpne like mye som alle andre, men det jeg har sett i dag føles bare ikke riktig, uansett hvor mange ganger jeg leser det.

Før vi ser nærmere på Oliver Dowdens svært diffuse uttalelse, la meg sette scenen for å se hvor vi står nå og hvordan en gjenåpning til jul eventuelt kan fungere. Kulturministeren kunngjorde for kort tid siden at bransjen ville motta en støttepakke på 1,57 milliarder pund, som han i dag hevdet ville lose oss gjennom krisen – eller i det minste noen av oss (siden denne pakken fordeles tynt mellom både livemusikk- og kulturarvsektoren). Finansminister Rishi Sunak la ikke skjul på realitetene: fondet kunne ikke redde alt, og ofre måtte gjøres. Hele beløpet skissert i denne redningspakken er ennå ikke gjort tilgjengelig, men med kunngjøringen om at permitteringsordningen («furlough») ikke ville bli utvidet, tok bransjen de skrittene de følte var nødvendige. I løpet av august ble årets økonomiske redningsplanke for teatre over hele Storbritannia – panto-sesongen – rasert, og spillesteder stengte dørene og avlyste produksjoner i et omfang vi aldri har sett før. Samtidig satte de i gang lister over overtallige som fremdeles er under behandling, men som til syvende og sist vil føre til at titusenvis blir sagt opp frem mot jul, om det ikke allerede har skjedd.

Enkelte i bransjen kunne i starten av nedstengningen søke om økonomisk hjelp fra myndighetene da bransjen vår stoppet helt opp over natten. Det ble raskt åpenbart for bransjen at gjenåpning ikke engang var vurdert, og etter over 175 dager og vel så det, har koronastengningen påført mer skade enn man kan forestille seg.

Pandemien stoppet turismen, men hvis du ser på Londons West End, ser du den perfekte stormen som oppstår når du kombinerer mangel på underholdning med mangel på turister. West End-økonomien kollapset som forutsagt. Over hele Storbritannia, i byer der teatrene fungerer som viktige samlingspunkter, ble resultatet forsterket med teatre under avvikling, mens andre ble lagt i dvale med alle ansatte permittert eller oppsagt. Turistbusselskaper, restauranter, hoteller, for ikke å snakke om de mange tusen menneskene som støtter bransjen vår – som lys- og lydutleiefirmaer, kostymemakere, scenografer, teateransatte, trykkerier, reklame- og markedsføringsbyråer – har også opplevd nedleggelser og oppsigelser.

Det er også tusenvis av frilansere som har blitt behandlet forferdelig av myndighetene siden nedstengningen begynte. Disse hardtarbeidende medlemmene av miljøet vårt som leverer design, foto, PR osv., ble overlatt til seg selv og fikk ingen økonomisk støtte i det hele tatt! At Oliver Dowden nå plutselig har bestemt seg for at han vil ha teatrene tilbake til jul, er derfor ingen overraskelse. Kulturministeren har vinglet fram og tilbake, og har som regel gitt bransjen én dags varsel på store beslutninger eller utstedt diffuse retningslinjer uten rot i den økonomiske virkeligheten. Denne siste uttalelsen kommer fra Dowden, som så sent som den 4. august uttalte at ingen beslutning om sosial distansering ville bli tatt før i november.

Elaine C Smith, Johnny Mac og Paul James Corrigan – King's Theatre Glasgow

Etter å ha tatt livet av årets panto-sesong, er det ironisk at Dowden i dagens uttalelse snakker om «Operasjon Tornerose», der han sammenligner seg selv med en prins som rir inn for å redde den sovende teaterbransjen, støttet av sine embetsmenn. Det holder rett og slett ikke vann. Sier ministeren nå at han skal begynne å produsere forestillinger selv? Det vi trengte, og fortsatt trenger fra kulturministeren, er at han blir enig om prosedyrer og datoer uten sosial distansering, for så å gå av veien og la oss gjøre jobben vår med økonomisk hjelp. For husk at Humpty Dumpty falt ned fra muren og ligger i tusen knas. Alle kongens hester og alle kongens menn har blitt sagt opp eller har tatt andre jobber for å betale leie og mate familier, og ingen har lim som tørker så fort.

Hva planlegger prinsen og hans hoff av rådgivere? Det første jeg hørte var snakk om rabatterte «middag og show»-pakker – latterlig med tanke på at retningslinjene for gjenåpning ikke engang er klare. Produsenter må jo spørre seg hvorfor prisavslag diskuteres før billettsalget (vi antar for West End-show, siden Dowden igjen er uklar) i det hele tatt har åpnet og situasjonen er vurdert.

Senest fredag mottok denne nettsiden det ene varselet etter det andre om at West End-teatre nå holder stengt frem til april 2021, skuespillere har fått kontrakter kansellert og lokalene er spikret igjen.

Har kulturministeren det minste begrep om hva slags innsats som kreves for å blåse liv i et maskineri som nå ligger i dvale? Artikkelen hans i dag antyder at han fortsatt ikke vet hvordan eller når, og det fryktede ordet «snart» er virkelig ikke den faste datoen vi så desperat trenger.

For panto-produsenter som har avlyst mesteparten av årets juleunderholdning, må dette somlingen være enda mer frustrerende. Det er nå for sent å sette opp juleforestillinger; mange scener har nettopp refundert billettkjøpere for denne julen, noe som utraderer overskuddet mange er avhengige av for å holde dørene åpne.

Etter å ha gitt opp håpet om hjelp fra myndighetene, har mange i bransjen begynt å legge andre planer. Det viser det enorme talentet og kreativiteten som finnes, der folk risikerer egne penger for å få til en eller annen form for teater. Det kreves en hel hær for å sette opp en forestilling, men mest av alt trenger man tid.

Jeg tror de fleste i bransjen er enige om at gjenåpning er det viktigste vi må gjøre nå, og vi må gjøre alt for å lykkes. Hvis vi ødelegger det ved å forhaste oss på grunn av en politisk agenda og mister publikums tillit, er vi fortapt.

Equity-president Maureen Beatty sa i dag: «Hvis regjeringen virkelig har til hensikt en trygg gjenåpning i november, ønsker vi det velkommen – men det kan bare bli en realitet hvis de går i dialog med arbeidsstyrken og fagforeningene for å sikre beskyttelse av de ansatte, infrastruktur, subsidier for sikker åpning og investeringer for å sikre reell likestilling for marginiserte kunstnere og kreative utøvere. Disse vilkårene, Equitys firepunktsplan, er avgjørende uansett når gjenåpningen skjer – ellers risikerer vi at både arbeidsstyrken og bransjen kollapser.»

Så statsråd, før du begynner å gi rabatter og gratulere deg selv, vil vi ha flere detaljer, realistiske tidsplaner og en forsikring om at vi ikke åpner midt i det du selv har advart om kan bli en fullverdig andre bølge. Det kan i så fall bli den siste spikeren i kista for bransjen.

Dette er ikke A Little Night Music, og «Soon, I Promise» er ikke offisiell politikk!

Meld deg på vårt nyhetsbrev