ANMELDELSE: A Brave Face, Mercury Theatre Colchester ✭✭✭✭

A  Brave Face

Mercury Theatre, Colchester.

8. februar 2018

4 stjerner

Bestill billetter nå Masketeater-kompaniet Vamos har brukt over to år på denne samproduksjonen med Mercury Theatre. Resultatet er et vakkert og kraftfullt stykke om posttraumatisk stress. Handlingen foregår mellom 2009 og 2011, der to unge gutter fra Middlesbrough vervet seg til den britiske hæren og blir sendt til Afghanistan. Denne korte perioden av livene deres utgjør også den korteste delen av forestillingen; det er krigens ødeleggende konsekvenser, tapet av en kamerat og de grusomme opplevelsene som utgjør kjernen i stykket – spesielt hvordan det påvirker familien.

Manusforfatter og regissør Rachael Savage har skapt et verk preget av dyp sensitivitet. Dette strekker seg helt ut i publikumsområdet, der det er lagt til rette for å støtte veteraner eller andre publikummere som lider av PTSD. Det er ingen eksplosjoner eller skuddvekslinger; når en bombe går av, blir vi kastet inn i mørket. Stykket føles enda mer virkningsfullt nettopp på grunn av denne varsomheten. Som med alle Vamos-produksjoner, kunne jeg sverget på at maskene har ansiktsuttrykk. Skuespillerne jobber så fysisk godt at jeg er overbevist om at maskene både ler og gråter.

Skuespillerprestasjonene er fenomenale. James Greaves gjør en formidabel reise i rollen som den unge soldaten Ryan – fra rastløs tenåring og fersk rekrutt, til en skjelvende, livredd mann som bekjemper demonene med alkohol. Familiebåndene skildres med stor styrke. Joanna Holden er blant sine mange roller helt strålende som Ryans lillesøster; freidig, beundrende og til slutt et symbol på håp. Sean Kempton er herlig maskulin som den støttende soldaten Jimmy, og Rayo Patel gir karakteren Ravi både personlighet og dyp patos. Angela Laverick er spesielt god som Ryans mor – en «hvermanns-mamma» som dulter, sprer kjærlighet og viser ektefølt omsorg.

Det er så mange sterke scener, men forestillingen lykkes spesielt godt med å skildre samholdet i den lille gruppen med soldater. De tuller og tøyser, snakker ikke om dype følelser; humor er deres overlevelsesmekanisme. Dette er portrettert med akkurat passe dose til at man virkelig føler tapet. Båndet Ryan knytter til en afghansk jente er et vakkert speilbilde av forholdet til søsteren hans. Vamos er et av de beste teaterkompaniene i Storbritannia i dag, og de legger nå ut på en nasjonal turné med A Brave Face. Dette må du få med deg.

LES MER OM VAMOS