ANMELDELSE: Actor Awareness Scratch Night: Fokus på kvinner

Actor Awareness Scratch Night: ‘Women’ Mandag 10. april, kl. 19.30 Actor Awareness’ temabaserte «scratch nights» blir stadig mer populære. Denne kvelden med temaet «Kvinner» mottok over 100 bidrag, hvorav fire ble valgt ut. Girl power! Samtlige stykker måtte være skrevet og regissert av kvinner, ha en varighet på 15 minutter og maksimalt tre skuespillere på scenen. Sketsjene ble fremført for én kveld for et utsolgt publikum på Spotlight Studios i Leicester Square, med den fantastiske nye komikeren Kelly Convey som vert – en artist som har fått strålende anmeldelser fra aktører som Chortle og Time Out. ‘22’ av Brigid Shine   * * * * Skuespillere:  Gemma Mcmeel som Doctor MacFeeley, Lisa Macgregor som Michelle, Alicia Barban som Gemma

Brigid Shines «22» er et kløktig interaktivt, musikalsk og vittig stykke med en dyster undertone om kvinners selvbestemmelse og abortrettigheter. Handlingen utspiller seg på et sykehus der en ung kvinne skal ta abort, flankert av en komisk, men spørrende lege og en støttende bestevenninne.  Grepet med å oppmuntre publikum til å bruke sosiale medier (eller sjekke et trykt «Twitter-hefte» for teknofober som meg selv) er ikke bare et smart virkemiddel for publikumsmedvirkning, men understreker også hvor tett knyttet vi er til mobilene våre. Det viser hvilken makt sosiale medier har, mens meldinger som «behandle kvinner som mennesker i stand til å ta egne beslutninger om sine egne kropper» lastes opp gjennom hele forestillingen. Gemma McMeel, Lisa MacGregor og Alicia Barban er svært dyktige unge skuespillere, og spesielt McMeel imponerer med sin klokkeklare vokal i a cappella-sangene som rammer inn forestillingen.

«22» var en fantastisk åpning på programmet, og jeg var spent som en bue fra det øyeblikket McMeel, MacGregor og Barban kom inn på scenen.

‘Homefront’ av Rosie MacPherson   * * * Regi: Vicky Hitchin Skuespillere: Euan Macnaughton, Charlotte East

«Homefront» er et mørkt, intenst stykke av Rosie MacPherson som utforsker virkningene krig har på en soldat og hans familie, i en samtale mellom en datter og hennes far som har skutt og drept et annet menneske. Ethvert stykke som starter med en julesang fanger min interesse, men høydepunktet her var skuespillerprestasjonene. Både Euan Macnaughton og Charlotte East gikk fullstendig opp i sine utslitte og hjemsøkte karakterer. Manuset var rørende på flere punkter (og jeg likte spesielt den lune beskrivelsen av te som «en klem i en kopp»), selv om selve historien til tider kunne føles noe uklar. Likevel hadde energien som strålte fra Macnaughton og East en åpenbar effekt på publikum.

‘Come Die with Me’ av Vicki Connerty   * * * * * Skuespillere: Nigel Langley som David, Georgina North som Helen (mamma), Linn Johansson som Rachel

Lattermusklene fikk kjørt seg i Vicki Connertys mørke komedie «Come Die with Me». Etter ektemannens død ønsker Helen at han skal være hjemme hos henne en siste gang, og får kisten lasset inn i stua for å hvile på stuebordet. Når sønnen David og datteren Rachel samles, transformeres det som burde vært en sorgtung stund til en ellevill farse. Connerty mestrer kunsten å spille på hele følelsesregisteret; det ene øyeblikket satt jeg med klump i halsen over familiens minner om faren, i det neste måpte jeg over Davids hodeløse og upassende kommentarer.

Velskrevet, velspilt og med perfekt komisk timing – jeg ville ha mer!

‘Walk of Shame’ av Emelia Marshall Lovsey   * * * Regi: Stephanie Silver Skuespillere: Suzy Gill

«Walk of Shame» er en utvidet monolog som forteller historien om en sårbar ung kvinne som blir utnyttet av en mann hun feilvurderte, formidabelt fremført av Suzy Gill. Emelia Marshall Lovsey har skrevet et svært mørkt stykke som inkluderer en detaljert voldtektsscene, utløst av at karakteren beskyldes for å være en «tease» og får følelsen av at hun skylder en fremmed sin egen kropp. Sammenlignet med de andre innslagene føltes det noe langt, og jeg savnet noen flere lyspunkter for å balansere det rystende manuset. Dette ekstremt utleverende og hardtslående temaet blir imidlertid behandlet både sensitivt og kraftfullt av regissør Stephanie Silver. Dialogen er modig og viker ikke unna de kalde detaljene. «Walk of Shame» setter et viktig søkelys på de sjokkerende overgrepene kvinner over hele verden har opplevd, og fortsatt opplever. Jeg følte et betydelig ubehag ved å se stykket, så hvis det var det kreative teamets mål, har de lyktes til det fulle.

Etter å ha sett disse fire svært ulike kortstykkene, forstår jeg godt hvorfor så mange ønsker å involvere seg i Actor Awareness og deres scratch-kvelder – for å være en del av suksessen og få muligheten til å vise frem sine talenter innen skriving, skuespill og regi. Jeg ser gjerne utvidede versjoner av disse produksjonene, og både «22» og «Come Die with Me» hadde passet perfekt på internasjonale fringe-festivaler.

Neste scratch night har temaet rase, religion og kultur, og fristen for innsending av bidrag er 14. mai. For å delta, besøk Actor Awareness’ nettside på www.actorawareness.co.uk